Konferanse i Müritzeum: På sporet av istidshistorien!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Waren (Müritz) fremhever aktuell forskning på klima og landskap i nordøst-Tyskland på et vitenskapelig kollokvium i Müritzeum.

Waren (Müritz) beleuchtet aktuelle Forschung zum Klima und Landschaft in Nordostdeutschland bei wissenschaftlichem Kolloquium im Müritzeum.
Waren (Müritz) fremhever aktuell forskning på klima og landskap i nordøst-Tyskland på et vitenskapelig kollokvium i Müritzeum.

Konferanse i Müritzeum: På sporet av istidshistorien!

Mandag 25. november 2025 fant et bemerkelsesverdig vitenskapelig kollokvium i Müritz nasjonalpark sted i Müritzeum i Waren. Under mottoet «Time travel into the glacial heritage» samlet eksperter fra geologi, arkeologi og naturvern, supplert med interesserte gjester, seg for å diskutere aktuelle forskningsresultater om landskapet og klimahistorien til nordøst-Tyskland. Spesiell oppmerksomhet ble viet arbeidet til geologen prof. Eugen Geinitz, hvis betydelige bidrag til geologisk forskning i Mecklenburg ble hedret i anledning 100-årsjubileet for hans død.

Spennende og ofte sjeldne spørsmål ble tatt opp i ulike foredrag. Temaer som undervannsskoger, de siste reinsdyr- og reinjegerne, samt arkeologiske spor etter samspill mellom menneske og landskap siden den postglasiale perioden ble diskutert i detalj. Ulf Zimmermann, leder av Müritz nasjonalparkkontor, understreket viktigheten av å utveksle geologiske, økologiske og arkeologiske funn. "Kombinasjonen av disse disiplinene er nøkkelen til en helhetlig forståelse av vår fortid," sier Zimmermann.

En titt på istiden

Det var ingen tilfeldighet at årstemaet for 2023 var «Istid». Den minnes årsdagen for innlandsisteorien, som forklarer at den siste istiden tok slutt for rundt 12 000 år siden. Det er også planlagt en rekke arrangementer for det kommende året 2025 som vil bringe istidshistorien til Mecklenburg-Vorpommern til live. Müritz nasjonalpark spiller en sentral rolle her, tross alt er det et av de viktigste naturreservatene i regionen. Sammen med nasjonalparkene Jasmund og Nedre Oderdalen bidrar den til et omfattende vern av naturen, som nå dekker 774 000 hektar – rundt en fjerdedel av landets areal.

I et historisk perspektiv er ikke utviklingen av naturvernet i regionen problemfri. Etter murens fall plasserte det siste folkekammeret i DDR den under beskyttelse, som senere etablerte en rekke nasjonalparker, biosfærereservater og naturreservater. Men dette skjedde ikke umiddelbart og var et resultat av langvarig samfunnsutvikling. Miljøaktivister i DDR måtte ofte hevde seg mot motstand og slite med forfølgelse.

Det geologiske mangfoldet i Mecklenburg-Vorpommern

Geologien i regionen er mangfoldig og spennende. De første publikasjonene om de geologiske forholdene mellom munningene til Trave og Oder dukket opp for 50 år siden, men en omfattende presentasjon lot vente på seg. I dag er det et nytt standardverk på 580 sider som inneholder viktig informasjon om anvendt geologi, avsetninger og de viktige førkvartære bergartene. Rikdommen av geologiske lag gjenspeiles også i imponerende kart som dokumenterer den regionale utbredelsen av lag.

De eldste forekomstene dateres tilbake til proterozoikum og ble funnet i boringer nær Schwerin. De siste funnene viser at kystdannelsen i løpet av de siste 6000 årene var sterkt påvirket av post-glasial havnivåstigning. De ulike havnivågradientene mellom Østersjøen og Nordsjøen viser tydelig hvor dynamisk og kompleks landskapet og miljøhistorien til denne regionen er.

Oppsummert kan det sies at kollokviet i Müritzeum ikke bare tilbød en verdifull plattform for utveksling av spesialistkunnskap, men også økte bevisstheten om den ekstraordinære geologiske og klimatiske historien til det nordøstlige Tyskland. Strelitzius og MV statsmuseum supplere det overordnede bildet med verdifull informasjon om miljøvernutviklingen og de geologiske egenskapene i Mecklenburg-Vorpommern, mens Sveitsisk skjegg gir innsikt i fremtiden for geologisk forskning.