Söders delstatssammenslåing: Disse forbundsstatene burde gå!

Söders delstatssammenslåing: Disse forbundsstatene burde gå!

Diskusjonen om en omorganisering av forbundsstatene skyter fart. Bayerns statsminister Markus Söder (CSU) brakte nylig sin visjon om en sammenslåing av føderale stater i spill. Midt i økende kostnader og krav om større effektivitet, raser debatten nå om hvilke stater som kan bli stående igjen.

En undersøkelse fra INSA Institute viser at 38 % av de spurte støtter en sammenslåing av føderale statene, mens 42 % er imot og 20 % fortsatt er usikre. Blant dem som går inn for en sammenslåing, ser 68 % på Saarland som uunnværlig. Bremen (60 %) og Sachsen-Anhalt (57 %) er også svært populære blant kandidatene. Ifølge Merkur viser listen andre land, inkludert Hamburg (56 %) og Berlin (50 %).

Hemmelige planer og motstand

Söder sier selv at mindre forbundsstater ofte knapt er levedyktige og derfor er avhengige av økonomisk støtte fra større stater. Spesielt Bayern, som betalte inn rundt 9,8 milliarder euro til det statlige økonomiske utjevningssystemet i fjor, krever en reform av dette systemet, som de mener er utdatert. Söder har tidligere nevnt Bremen og Saarland som kandidater for en fusjon, men har ikke presentert noen konkrete modeller som vil muliggjøre praktisk gjennomføring.

Motstanden mot Söders forslag lar ikke vente på seg. Schleswig-Holsteins statsminister Daniel Günther (CDU) avviste utvetydig CSU-lederens forslag. "Det koster bare penger og er ikke effektivt," sier Günther. Saarlands statsminister Anke Rehlinger (SPD) reagerer også med latterliggjøring på Söders krav og viser til Saarlands historiske rolle. Det er derfor klart at Söders planer ikke vil gå uten motstand, og som de fleste politiske initiativer trenger også denne samtykke fra innbyggerne via en folkeavstemning.

Juridiske rammer og utfordringer

Det juridiske rammeverket for omorganisering av de føderale statene er på plass, men denne prosessen vil sannsynligvis være alt annet enn enkel. Endring av den føderale strukturen krever føderal lov og innbyggersamtykke. Eksemplene fra tidligere viser også at slike prosjekter ikke alltid var vellykket. Forsøket på å slå sammen Berlin og Brandenburg mislyktes i 1996.

Eksperter advarer også om at slike sammenslåinger kan føre til høyere kortsiktige kostnader, mens langsiktige besparelser kan være begrenset. Presset for å reformere de føderale strukturene er imidlertid merkbart og kan snart føre til et nytt forsøk på å diskutere en omorganisering av de føderale statene. Det gjenstår imidlertid å se om innbyggernes ve og vel virkelig prioriteres eller om det er rent økonomiske hensyn. Et tilbakeblikk kan vise at mange føderale stater kan gjøre gode forretninger med en slik reform – men er alle virkelig villige til å ta risikoen forbundet med den?

Debatten er fortsatt spennende, og de neste månedene kan kaste lys over hvordan reformen faktisk kan se ut og om innbyggerne er klare til å bruke sin innflytelse. Speil rapporterer at det er stor motstand og meninger blant befolkningen ser ut til å være delte.

Observatører vil nå være oppmerksomme på hvordan den politiske maktbalansen utvikler seg de kommende ukene og om en dialog om forbundsstatenes fremtid endelig kommer i gang. Det gjenstår å se om Söder og kollegene har gode evner til å jevne ut ting og finne en løsning som er akseptabel for alle parter.