Alarmerende luftkvalitet i Stralsund: fine støvnivåer overskrider grenseverdiene!
Stralsund, 16. juni 2025: Aktuelle luftkvalitetsdata viser finstøv- og NO2-verdier. EU planlegger strengere grenser innen 2030.

Alarmerende luftkvalitet i Stralsund: fine støvnivåer overskrider grenseverdiene!
La oss ta en titt på dagens luftkvalitet i Stralsund, for her er det mye som skjer. I går, 15. juni 2025, registrerte målestasjonen på Knieperdamm partikkeltallet for finstøv (PM10) per kubikkmeter luft. Grenseverdien for PM10 er 50 partikler. Overskridelser tillates inntil 35 ganger i året. Luftkvaliteten måles ved hjelp av tre verdier: fint støv, nitrogendioksid og ozon. Mens målingene er tatt som timegjennomsnitt for nitrogendioksid og ozon samt daglige glidende timegjennomsnitt for fint støv, gjenstår spørsmålet om hvordan verdiene påvirker helsen vår.
I EU tilskrives rundt 240 000 for tidlige dødsfall hvert år svevestøv. Hvis luftkvaliteten er "veldig dårlig", bør sensitive personer unngå fysisk anstrengelse utendørs. Hvis luftkvaliteten er «dårlig», er det fornuftig å unngå anstrengende utendørsaktiviteter, mens hvis luftkvaliteten er «moderat» er det lite sannsynlig med kortsiktige helseeffekter, men spesielt sensitive personer kan rammes. Verdiene for "bra" og "meget bra" indikerer imidlertid ingen helsemessige ulemper og dermed de beste forholdene for friluftsliv.
Nasjonale og europeiske luftkvalitetsgrenser
Hvorfor er disse verdiene viktige? Det er enkelt: Gjeldende grenser for fint støv og nitrogendioksid kommer fra en tid da luftkvaliteten ble sett på langt mindre kritisk. De ble etablert for over 20 år siden, og skal nå revideres. EU-kommisjonen foreslår strengere grenseverdier, som er basert på de oppdaterte WHO-retningslinjene fra 2021. Det ble oppnådd enighet i forhandlinger mellom Europaparlamentet og Det europeiske råd 20. februar 2024, men denne er ennå ikke vedtatt offisielt. Det føderale miljøbyrået hilser de nye grenseverdiene velkommen, som vil gjelde fra 2030 for å bedre beskytte menneskers helse og oppnå et miljø fritt for forurensing innen 2050, som det står på nettstedet til det føderale miljøbyrået.
Fra ekspertenes ståsted bør særlig oppmerksomhet rettes mot de sårbare og økonomisk vanskeligstilte gruppene som sliter uforholdsmessig med de negative konsekvensene av luftforurensning. Mens grenseverdiene tidligere bare hjalp de som i beste fall var friske, blir sosiale forskjeller nå mer synlige.
Hva ligger foran oss?
En annen grunn til bekymring: Tyskland har gjentatte ganger brutt de gamle EU-grensene, noe som har brakt landet inn i EU-prosedyrer. Ifølge rapporter døde mer enn 300 000 mennesker i EU i 2021 som følge av luftforurensning, hovedsakelig fra svevestøv og nitrogenoksider. Kritikere advarer mot bølger av søksmål og understreker at disse nye forskriftene også kan påvirke mobilitet og industriell produksjon. Utkastet til de nye grenseverdiene faller under WHOs anbefalinger og blir sett kritisk på. For å opprettholde presset har medlemslandene lov til å tillate unntak, men uten å innføre kjøreforbud.
Luftkvalitetsdebatten har mange fasetter – fra helserisikoen for befolkningen til miljøutfordringer og juridiske aspekter. Spørsmålet gjenstår: Vil vi kunne se på fremtiden med renere luft? En ting er klart: vi har fortsatt mye å gjøre her.
De som er interessert kan finne ut mer om dagens luftkvalitet fra Ostsee-Zeitung eller ta en titt på anbefalingene fra det føderale miljøbyrået. For å dykke nærmere inn i temaet er det også verdt å klikke på Tagesschau-artiklene, som tar opp og diskuterer den siste utviklingen innen europeisk luftkvalitetslovgivning.