Stralsund investerer 800 000 euro: skoler i feriegløden!
Stralsund investerer 800.000 euro i skoleoppussing i sommerferien 2025. Studentene vil dra nytte av moderniseringer.

Stralsund investerer 800 000 euro: skoler i feriegløden!
Mens de rundt 5000 elevene og deres lærere i Stralsund slapper av på sin velfortjente sommerferie, jobber skolene i hansabyen Stralsund på spreng. Det gjennomføres omfattende reparasjons- og forskjønningstiltak ved totalt 16 utdanningsinstitusjoner for å bærekraftig forbedre læringsmiljøet. Byen investerer nesten 800.000 euro for å gi skolene et friskt strøk med maling og gjennomføre nødvendige renoveringer.
Det er flere større prosjekter på agendaen i år. Den viktigste gjenstanden er vindusoppussingen i idrettshallen til Marie Curie-skolen, som kostet 420 000 euro. Å rydde opp i vannskader i Burmeister idrettshall kostet også byen rundt 45.000 euro. Ved mange andre skoler utføres det vedlikeholdsarbeid på vinduer og dører for rundt 28.000 euro. Mindre, men ikke mindre viktig, er reparasjonene av hovedinngangsdørene, som er anslått til 7500 euro.
Forskjønningstiltak og mindre arbeider
Men det er ikke alt: Rundt 35.000 euro er øremerket malearbeid ved skolene, mens rundt 55.000 euro er øremerket gulvarbeid. Skolenes lekeplasser skal også oppgraderes, med rundt 25.000 euro som brukes til reparasjoner av lekeapparater, hengekøyer og til etterfylling av flis. Noen prosjekter ble til og med fremmet, inkludert takvanntetting og malingsarbeid på Rosa Luxemburg idrettshall og renoveringsarbeid på produksjonsskolen.
I Diesterweg skole renoveres parketten i klasserommene og i korridoren, mens viktige akustiske tiltak iverksettes i Andershof barneskole. Det skal også settes opp en ny benk i grøntområdet ved Schill barneskole for å gjøre området mer attraktivt.
Den store utfordringen med skoleinfrastruktur
Disse investeringene er ingen tilfeldighet. Selv om Stralsund gradvis reagerer på elevenes behov med disse tiltakene, er virkeligheten på mange skoler i Tyskland alarmerende. Generøse investeringer i skoleinfrastruktur, som i Stralsund, er avgjørende for å motvirke investeringsetterslepet på dette området, som nå har nådd 54,8 milliarder euro. Mangel på finansiering og byråkratiske hindringer gjør det ofte vanskelig for kommunene å handle raskt.
For å møte kravene om økende elevtall og inkluderingsarbeid anbefales en fleksibel og bærekraftig tilnærming til byggetiltak. Modulære undervisningsbygg, som Chur-modellen fra Sveits viser, kan tilby en rask og kostnadseffektiv løsning for å møte det økende behovet for moderne og funksjonelle skolebygg.
Det pågående arbeidet ved Stralsundskolene sørger for at elevene blir tatt godt imot etter ferien i et miljø som bidrar til et moderne læringsmiljø. Dette er et skritt i riktig retning og viser at Stralsund by satser på å gjøre utdanningsinstitusjonene egnet for fremtiden, selv om utfordringene i det tyske utdanningssystemet langt fra er overvunnet.