Hydrogenstrategi i krise: Barke oppfordrer til rask handling!

Hydrogenstrategi i krise: Barke oppfordrer til rask handling!

Det siste møtet i Energiministerkonferansen fant sted i Stralsund 8. desember 2025, hvor forbundsstatene nok en gang utvekslet synspunkter om sentrale utfordringer. Temaene forsyningssikkerhet, nettutbygging, strømpriser og hydrogenstrategien ble diskutert intensivt. Blant de fremmøtte var Saarlands økonomiminister Jürgen Barke, som stilte klare krav i sin tale: Han ba om en raskere utvidelse av hydrogenopptrappingen og en reduksjon i strømprisene med minst fem øre per kilowattime. Stålindustrien i Saarland er sterkt avhengig av hydrogen, noe som understreker hvor presserende bekymringene er. Ministerkonferansen møtes to ganger i året for å presentere en enhetlig stemme til den føderale regjeringen. WNDN melder at...

Men utfordringene skal ikke undervurderes. I en kritisk spesialrapport om den nasjonale hydrogenstrategien påpekte Federal Audit Office tre sentrale svakheter. Dette inkluderer et urealistisk behov for hydrogen, som forventes å være langt høyere enn det som kan produseres i Tyskland for å nå klimamålene innen 2030. Den nødvendige importen kan rokke ved strategien. De høye kostnadene ved grønt hydrogen sammenlignet med naturgass utgjør også en betydelig hindring. Og sist, men ikke minst, kan det å sette opp et hydrogennettverk koste opptil 24 milliarder euro uten at det faktiske behovet er klart. I følge Federal Audit Office...

Hydrogenstrategien og dens hindringer

Hydrogenstrategien spiller en nøkkelrolle i den tyske energiomstillingen, da Tyskland ønsker å bli klimanøytrale innen 2045. Hydrogen skal erstatte fossilt brensel, spesielt i områder hvor direkte bruk av fornybar elektrisitet ikke er mulig. Det begynner imidlertid å bli klart at opptrappingen av tilbud, etterspørsel og infrastruktur må koordineres nøyaktig - uten å legge unødig belastning på det føderale budsjettet. To tredjedeler av hydrogenkjernenettverket skal være tilgjengelig innen 2030, men realistisk sett er målene mer enn ambisiøse.

Planlagte industrielle søknader blir forsinket og private investeringer i hydrogenøkonomien lever ikke opp til forventningene. Permanent statlig finansiering kan også sette stabiliteten til føderale finanser i fare. Forbundsdepartementet for økonomi og energi erkjenner behovet for handling, men de foreslåtte tiltakene anses som utilstrekkelige.

Politiske motsetninger og fremtidsutsikter

Et annet punkt som Barke tok opp i sin tale, er kravet om godkjenning av alle hydrogenfarger. Mens han ønsker å fremme utvidelsen av hydrogenøkonomien, står han utenfor det omstridte spørsmålet om atomkraft, som er viktig for stålindustrien. EU-direktivet RED III krever også at minst 42 % av hydrogenet som brukes må være grønt innen 2030.

Barkes ønske om å redusere strømprisene er spesielt interessant siden SPD har lagt ned atomkraftverk tidligere, noe som har ført til høyere priser. Den føderale regjeringen etterlyser en viss vurdering her, spesielt med tanke på planlagte subsidier på over 30 milliarder euro for å bekjempe høye strømpriser i 2026. I et politisk miljø som går sterkt inn for utvidelse av fornybar energi, kan Barkes posisjon godt motsi partiets kjernemål.

De kommende månedene vil vise om den føderale regjeringen vil lykkes med å utvikle en levedyktig strategi for hydrogenbruk samtidig som de legger grunnlaget for en bærekraftig energiøkonomi. Utfordringene er store, og uten en klar plan kan drømmen om klimanøytralitet innen 2045 bli en fjern drøm. Det gjenstår å se om hydrogenøkonomien vil kunne øke med suksess.