Livet uten barn: Flere og flere kvinner i Niedersachsen foretrekker det!

Livet uten barn: Flere og flere kvinner i Niedersachsen foretrekker det!

Hva motiverer unge kvinner i Niedersachsen når det gjelder ønsket om å få barn? I følge en fersk undersøkelse fra... NDR 54 % av de spurte mellom 20 og 44 år har ingen problemer med å leve et tilfredsstillende liv uten barn. Dette fortsetter i et spenningsområde: 56 % av deltakerne sa at de alltid hadde ønsket å få barn. Gitt den høye fødselsraten i Niedersachsen, hvor 78 % av kvinnene i alderen 35 til 44 år er mødre, reiser dette interessante spørsmål.

Undersøkelsen, som ble gjennomført sommeren 2024 med 1 889 deltakere, viser også at ønsket om å få barn ikke bare avhenger av personlige hensyn. Mange uttrykker bekymring for økonomiske aspekter, relasjonsproblemer eller vanskeligheter med å balansere familie og arbeid. Det som er spesielt påfallende er at 38 % av enslige forsørgere ikke hadde råd til ferie i 2024, noe som i det minste har en indirekte innvirkning på familieplanleggingen.

Påvirkning av økonomiske og sosiale faktorer

Ønsket om å få barn påvirkes i økende grad av ytre omstendigheter. Mange kvinner er bekymret for å bestemme seg for å få barn i disse dager. En landsomfattende studie av Federal Institute for Population Research viser at selv om ønsket om å få barn fortsatt er høyt blant unge voksne, har fødselsraten i Tyskland falt. I 2024 var det bare 1,35 barn per kvinne, en betydelig nedgang siden 2021.

Studien viser også at det er liten forskjell på menns og kvinners ønsker om å få barn. I snitt ønsker kvinner 1,76 barn og menn vil ha 1,74 barn. Imidlertid er mange par fortsatt usikre på ønsket om å få barn eller utsetter det på ubestemt tid, ofte påvirket av usikkerhet som økonomiske bekymringer og internasjonale kriser.

Ambivalens og sosial endring

Den aktuelle diskusjonen rundt ønsket om å få barn har også en dypere psykologisk dimensjon. Begrepet «ønske om å få barn» er ikke bare et uttrykk for biologiske behov, men reflekterer også sosiale normer og personlige livsplaner. Mange kvinner og menn blir konfrontert med en sterk indre konflikt: Mens ønsket om å få barn er der, fører økonomisk og faglig usikkerhet med seg frykt som ikke kan gå upåaktet hen. Samtidig er et godt samarbeid en avgjørende faktor, som Christine Arbogast bemerker. Et balansert partnerskap kan øke trivsel og livskvalitet.

En titt på de demografiske trendene viser at akademiske kvinner ofte forventer at partnerne deres reduserer sysselsettingen for bedre å kunne kombinere familie- og arbeidsliv. Å dele innsats og bekymring for barn kan redusere presset på mødre. Dette er spesielt viktig siden 75 % av mødrene foretrekker å jobbe deltid for å møte kravene til arbeid og familie.

Konklusjon: tid for politisk handling

Som samfunn står vi overfor utfordringen med å forbedre gapene i støtten til familier og par. Eksperter etterlyser flere politiske tiltak, spesielt innen barnepass og rimelige boliger. Å bryte ned utdaterte rollemodeller og skaffe ressurser kan bidra til å lukke «fertilitetsgapet», det vil si gapet mellom ønsket om å få barn og den faktiske fødselsraten, som fremhevet i ulike studier.

Samlet sett er ønsket om å få barn et komplekst tema som reflekterer både personlige ønsker og sosiale forhold. Det gjenstår å se hvordan disse trendene vil utvikle seg og hvilke tiltak som vil bli tatt for å forbedre realitetene i livet for par i Niedersachsen og utover.