Fra St. Pauli til gården: Jennys kamp for høymelkens fremtid!

Fra St. Pauli til gården: Jennys kamp for høymelkens fremtid!

En bemerkelsesverdig historie har utspilt seg i de bølgende åsene i Niedersachsen: Jennifer Johansson, en utdannet eiendomsspesialist fra Hamburg, bor nå på en gård i Toppenstedt. Der overtok hun og partneren Sven Ole foreldrenes gård, som har 50 melkekyr og jordbruksareal. Dette skjedde i 2020 da paret bestemte seg for å følge i Svens foreldres fotspor, men med den ekstra gjeldsbagasjen som ofte følger med oppdrett. Kommende utfordringer er allerede nært forestående, fordi været spiller en avgjørende rolle i høyhøsten midtsommer, spesielt når det er trussel om regn, som [NDR](https://www.ndr.de/ Fernsehenen/versanden/die_nordreportage/von-st-pauli-in-stall,sender-2892.html) rapporterer.

Dokumentaren forteller parets overbevisende historie fra Jennys førstepersonsperspektiv mens de sliter med utfordringene med jordbruk over mer enn tre år. Fra innhøstingsstress til traktorkjøreskole til byråkratiske hindringer – kameraet følger dem på reisen. Periodiske tilbakeslag som brann kaster alt i uorden, og paret blir tvunget til å finne forskjellige måter å drive gården på, enten det er gjennom høymelk, økologisk produksjon, okseoppdrett eller til og med ideen om en campingplass.

Nordtysk høymelk som en sentral utfordring

Beslutningen om å konsentrere seg om produksjon av nordtysk høymelk er ingen tilfeldighet. Denne typen melkeproduksjon forklares spesielt ved å fôre kyrne kun med gress og høy. Ifølge Hof und Markt er høymelk veldig populær i Østerrike, hvor rundt 8000 bønder jobber med høyproduksjon. Høymelken anses ikke bare for å være av høy kvalitet, men kombinerer også begrepene regionalitet og bærekraft. Denne utviklingen er en del av den østerrikske identiteten og bidrar vesentlig til FNs bærekraftsmål, som ministerstemmer understreker.

Miljøvern spiller en sentral rolle i høymelkproduksjonen. ARGE Heumilch er ledende i Europa og er aktivt forpliktet til bærekraftig økonomisk praksis. Det samler ikke bare rundt 8000 høymelkbønder, men også over 100 prosessorer. Det er viktig for medlemsbedriftene å respektere habitatet og bruke lokale ressurser, noe som fører til større biologisk mangfold og bedre kvalitet på produktene, sier Karl Neuhofer, styreleder i ARGE Heumilch.

Et blikk inn i fremtiden

Spørsmålet om hvordan høymelk kan markedsføres i fremtiden angår ikke bare Johannson og Sven Ole, men også hele bransjen. De bærekraftige tilnærmingene til høymelkproduksjon ble analysert av University of Natural Resources and Life Sciences Vienna, som kompilerte resultatene av studien i sammenheng med FNs bærekraftsmål. Denne studien viser at den tradisjonelle oppdrettsmetoden i høymelkproduksjon absolutt er tilpasningsdyktig.

Mens utfordringene for mange landbruksbedrifter i nord blir stadig større, gjenstår det å håpe at godt trente ungdommer som Jenny og Sven ikke bare kan redde gården, men også gi et bidrag til bærekraftig landbruk. For det virker som det kreves innovative løsninger og veien til suksess er steinete, men full av muligheter.