Suche
Mein Konto
Migrasjonskvote i skolen: Hvem bestemmer læreplanene?
Utdanningsminister Oldenburg understreker det statlige ansvaret for migrasjonskvoter i skolen og viktigheten av språkstøtte.
Migrasjonskvote i skolen: Hvem bestemmer læreplanene?
I diskusjonen om migrasjonskvoten i skolen fant Simone Oldenburg, utdanningsministeren i Mecklenburg-Vorpommern og presidenten for utdanningsministerkonferansen, klare ord. Hun ser ikke noe ansvarsområde for utdanningsministerkonferansen når det gjelder den øvre grensen for barn med innvandrerbakgrunn. "Hver føderal stat må selv bestemme om og hvordan andelen migranter i skolen er regulert," understreker Oldenburg. Dette er rapportert av Oldenburg nettavis.
Sammenlignet med andre føderale stater har Mecklenburg-Vorpommern en relativt lav andel personer med migrantbakgrunn. Oldenburg understreker viktigheten av finansieringsmuligheter for å gjøre det mulig for alle barn å lære det tyske språket, spesielt gjennom forberedende klasser som skal gjøre det lettere for nyinnflyttede barn og unge å begynne å ta undervisning sammen. Dette er spesielt relevant siden over 40 prosent av studentene i Tyskland nå har migrasjonsbakgrunn, som Integration Media Service opplyser.
En kontroversiell debatt
Integreringskommissær Natalie Pawlik (SPD) avviser derimot en slik grense. Hun er av den oppfatning at Tyskland ikke trenger kvoter i klasserommet. Det er heller nødvendig å investere i velutstyrte skoler. Presidenten for den tyske lærerforeningen, Stefan Düll, snakker om en "ideell idé", men ser hindringer i praktisk gjennomføring. Han påpeker at et høyt antall elever uten kunnskaper i tysk gjør læringen vanskeligere og lurer på hvor barna skal komme fra for en blanding, spesielt i byer med høy andel migranter.
Utfordringer for flyktningbarn
Et annet viktig poeng i denne debatten er tilbud og integrering av flyktningbarn i skolen. Mikrotellingen for 2024 viser at rundt 1,9 millioner utenlandske elever tilhører det samlede skolesystemet i Tyskland, som utgjør 16 prosent av det totale antallet på 11,4 millioner elever. Dette tallet har økt med 6 prosent sammenlignet med året før. I gjennomsnitt venter flyktningbarn 7,1 måneder etter ankomst til Tyskland på skoletimer.
Over 93 prosent av 6 til 10 år gamle flyktninger går på skole, noe som representerer en positiv trend, men det viser også at 40,2 prosent av 15-åringer med flyktningerfaring går på karakterer som ikke er alderstilpasset. Dette har en merkbar innvirkning på utdanningssuksess, som statistikken viser. Integration Media Service bemerker at opplevelser av diskriminering, for eksempel dårligere prestasjonsvurderinger, er et vanlig tema.
Oppsummert kan man si at spørsmålet om flyttekvoter i skolen er sammensatt og gir opphav til ulike meninger. Mens noen føderale stater ønsker å trekke klare grenser, fokuserer andre på integrering og støtte til alle barn, uavhengig av deres opprinnelse. For å øke like muligheter må det investeres i utdanningstilbud og fremfor alt må skolepersonalet brukes til å ta tilstrekkelig hensyn til mangfoldet i den tyske studentpopulasjonen.