Bremerhaven: Forskere avslører ny sannhet om Arktis!

Bremerhaven: Forskere avslører ny sannhet om Arktis!

Diskusjonen om endringer i Arktis får et friskt pust med en ny studie fra Bremerhaven. Forskere ved Alfred Wegener Institute (AWI) har tilbakevist en lenge holdt antagelse: det var ingen kontinuerlig, massiv ishylle i Arktis under de kaldeste istidene, som mange tok for gitt. Denne oppdagelsen kan ha vidtrekkende implikasjoner for vår forståelse av tidligere og fremtidig klima.

I årevis har det vært diskusjon om hvorvidt det har dannet seg et tykt islag i Arktis, som mange anså for å være solid. AWI-teamet undersøkte sedimentkjerner fra Polhavet og Yermak-platået og fant at Arktis ikke var fullstendig dekket med is, selv under ekstreme kuldeperioder de siste 750 000 årene. I stedet viser dataene at det var sesongmessige endringer i havis og fortsatt eksistens av åpent vann, noe som var avgjørende for livet i havet.

Vitenskapelig metodikk

Forskerne brukte høyoppløselige jordsystemmodeller for å simulere klimaforhold i to kalde perioder som skjedde for rundt 21 000 og 140 000 år siden. Disse modellene bekreftet resultatene av sedimentanalyser ved å vise at varmt atlantisk vann strømmet inn i Arktis selv under ekstreme forhold. Dette varme vannet hindret deler av havet fra å fryse helt. Så isen var på ingen måte statisk; den beveget seg dynamisk med årstidene, og dannet sprekker og åpne rom som slapp lys inn i vannet og dermed gjorde livet mulig.

Jochen Knies, hovedforfatteren av studien, forklarte at selv om ishyller kunne ha dannet seg lokalt i en kort periode, var det aldri en enorm ishylle som dekket alt i tusenvis av år. For rundt 650 000 år siden avtok den biologiske aktiviteten i sedimentene, noe som kan sees på som bevis på en midlertidig hendelse.

Fremtidsutsikter og nåværende utfordringer

De nye funnene er av interesse ikke bare for historikere. De bidrar også til å forbedre forståelsen av fremtidige klimamodeller. Arktis varmes nå dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet; et faktum som gjør det påtrengende nødvendig å forstå tidligere reaksjoner på kalde og varme perioder for bedre å kunne forutsi hvordan regionen vil utvikle seg i fremtiden.

En fersk prognose fra Colorado University antyder at Arktis kan være tilnærmet isfritt i årene som kommer. Satellittobservasjoner viser at det har vært en betydelig nedgang i arktisk sjøis siden 1978. Følgelig kan den første isfrie dagen inntreffe mer enn ti år tidligere enn tidligere antatt. Denne utviklingen skyldes menneskelig påvirkning og atmosfærisk og oseanisk varmetransport.

Oppsummert kan det sies at forskningen i Arktis er i endring. De nye funnene fra Bremerhaven er ikke bare et slag mot gamle myter, men gir også viktige ledetråder for alt som ligger foran oss i forhold til klimaendringer de kommende årene og tiårene. Havisens dynamikk og endringer samt endringene i marine økosystemer utgjør alvorlige utfordringer – ikke bare for flora og fauna, men også for kystnære innbyggere, som står overfor nye risikoer.

For mer informasjon og detaljer om denne banebrytende studien, kan du lese artikkelen av T Online samt pressemeldingen fra AWI lese. I tillegg kan du finne interessante prognoser om fremtiden til Arktis i analysen av Forskning og undervisning.