Bremerhaven: Forskere avslører ny sannhet om Arktis!

Bremerhaven: Forskere avslører ny sannhet om Arktis!

Bremerhaven, Deutschland - Diskusjonen om endringene i Arktis får en frisk vind med en ny studie fra Bremerhaven. Forskere ved Alfred Wegener Institute (AWI) har tilbakevist en langvarig antagelse: det var ingen kontinuerlig og massiv ugagn i Arktis i løpet av den kaldeste isalder, slik mange tok for gitt. Denne oppdagelsen kan ha vidtrekkende konsekvenser for vår forståelse av fortiden og fremtidige klima.

I årevis har det blitt omstridt om en tykk lag -is har dannet seg i Arktis, som ble ansett for å være fikset for mange. AWI -teamet undersøkte sedimentkjerner fra Northern Pole Army og Yermak -platået og fant ut at Arktis ikke var fullstendig dekket med is selv i ekstreme kalde perioder de siste 750 000 årene. I stedet viser dataene at det var sesongmessige endringer i havis og at det alltid var åpent vann, noe som var av avgjørende betydning for det marine bomiljøet.

Vitenskapelig metodikk

Forskerne brukte jordmodeller med høy oppløsning for å simulere klimaforholdene i løpet av to kalde perioder som fant sted for rundt 21 000 og 140 000 år siden. Disse modellene bekreftet resultatene fra sedimentanalysene ved å vise at varmt atlantisk vann strømmet til Arktis selv under ekstreme forhold. Dette varme vannet forhindret deler av havet helt over. Så isen var på ingen måte statisk; Det beveget seg dynamisk med årstidene og dannet sprekker samt ledige stillinger som slapp lys i vannet og dermed gjorde det mulig.

Jochen Knies, hovedforfatteren av studien, forklarte at selv om kortvarig funksjonsfeil kunne ha blitt opprettet, men det var aldri en enorm, alt -dekket ugagn i tusenvis av år. For rundt 650 000 år siden reduserte biologiske aktiviteter i sedimentene, noe som kan evalueres som en indikasjon på en midlertidig hendelse.

Fremtidig visning og aktuelle utfordringer

De nye funnene er ikke bare av interesse for historikere. De er også med på å forbedre fremtidige klimamodeller. Arktisen varmes nå opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet; Et faktum som gjør forståelse av tidligere reaksjoner på forkjølelses- og varmefaser som haster nødvendig for å kunne forutsi hvordan regionen vil utvikle seg i fremtiden.

En nåværende prognose fra Colorado University antyder at Arktis praktisk talt kan være isfri de kommende årene. Satellittobservasjoner viser at en betydelig nedgang i den arktiske havisen er blitt registrert siden 1978. Følgelig kan den første isfrie dagen oppstå over ti år tidligere enn tidligere antatt. Denne utviklingen skyldes menneskelig innflytelse og atmosfærisk og oseanisk varmetransport. Oppsummert kan det sies at forskning om Arktis er i overgang. De nye funnene fra Bremerhaven er ikke bare et slag for gamle myter, men gir også viktige indikasjoner for alt som er overhengende oss de kommende årene og tiårene når det gjelder klimaendringer. Dynamikken og endringen av havis så vel som skiftene til de marine økosystemene representerer alvorlige utfordringer- ikke bare for floraen og faunaen, men også for kystboerne som står overfor nye risikoer.

For mer informasjon og detaljer om denne banebrytende studien, kan du gjøre artikkelen av hrref = "https://www.awi.de/ueber-uns/presse/presse-tetailansicht/default-d141db3879fdbd558bd2ba4e9c93ec.html"> awi forskning og undervisning