Bremerhaven under migrasjonens tegn: Innenriksministre vil endre asylpolitikken

Bremerhaven under migrasjonens tegn: Innenriksministre vil endre asylpolitikken

De føderale og statlige innenriksministrene møttes nylig i Bremerhaven for å diskutere presserende spørsmål i migrasjonspolitikken. Ledet av Bremens interiørsenator Ulrich Mäurer (SPD), kom de til den konklusjon at en felles europeisk tilnærming er nødvendig for å redusere migrasjonen merkbart i Tyskland. Den føderale innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) understreket hvor viktig det er å «skjerpe opp» det felles europeiske asylsystemet (CEAS). Målet med konferansen var å sende klare signaler og spesielt å redusere «trekkfaktorene» som tiltrekker migranter til Tyskland, melder Verden.

I tillegg til nedgangen i innvandringen, står også endringer i asylloven på den politiske dagsorden. Dobrindt påpekte den føderale regjeringens nye regelverk, som blant annet inkluderer suspensjon av familiegjenforening og endringer i trygge opprinnelsesland. En rekke over 80 agendapunkter ble behandlet, inkludert elektronisk bostedsovervåking som et middel for å bekjempe kvinnemord og behovet for å håndtere AfD.

Reform av asylsystemet

CEAS-reformprosessen, som ble godkjent av EU-kommisjonen, EU-rådet og Europaparlamentet i desember 2023, skal sikre en mer enhetlig tilnærming til migrasjonspolitikken. De Federal Agency for Civic Education fremhever at reformen regnes som den mest vidtrekkende endringen de siste tiårene og har resultert i en nedgang i asylsøknader i EU. Etter at tallene falt til rundt 472 660 i 2020, steg de til over 1,1 millioner i 2023, hvor Tyskland utgjør en betydelig del av dette med rundt 334 000 søknader (29 prosent).

Et sentralt punkt i denne reformen er innføringen av en screeningprosedyre for alle som søker beskyttelse som ankommer EUs ytre grenser. Retten til beskyttelsesstatus bør avgjøres innen tolv uker. Spesielt vil det bli innført en solidaritetsmekanisme for å avlaste stater med et stort antall mennesker som søker beskyttelse. Det nye systemet tar sikte på å sikre mer effektive prosedyrer samtidig som grunnleggende rettigheter respekteres, støttet av uavhengige kontrollmekanismer.

Politiske og sosiale utfordringer

Innenriksministerkonferansen tok også opp sikkerhetspolitiske utfordringer utløst av den geopolitiske situasjonen i Midtøsten. Dobrindt gjorde det klart at beskyttelsestiltak for jødiske borgere og institusjoner var nødvendig for å øke sikkerhetsnivået i møte med mulige trusler. Denne problemstillingen kommer også til uttrykk i sammenheng med økende spenninger og den komplekse sammenhengen mellom migrasjon og sikkerhet.

Den nye migrasjons- og asylpakken vedtatt av Europaparlamentet setter ytterligere rammebetingelser. Den slår blant annet fast at medlemslandene skal bidra økonomisk til omplassering av asylsøkere, og det er klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere en plutselig økning i tilstrømningen av migranter. Det tilhørende regelverket om forvaring og bevegelsesfrihet for asylsøkere ble også ansett som nødvendig. Hvordan EU-parlamentet rapportert, må medlemslandene implementere de nye reglene innen de neste to årene.

Det gjenstår å se hvordan de politiske beslutningene og reformene vil påvirke faktisk migrasjon. Faktum er at utfordringene er mangfoldige, og det er høy prioritet å håndtere disse spørsmålene på en dyktig måte for å forene både humanitære og sikkerhetspolitiske krav.