Mot fremtiden med plasmalyse: hydrogenproduksjon uten CO₂!

Mot fremtiden med plasmalyse: hydrogenproduksjon uten CO₂!

Hva skjer i tysk hydrogenforskning? En ny tilnærming kan fremme energiomstillingen betydelig. Den østtyske prosessenPlasmalysefor hydrogenproduksjon viser lovende resultater og kan revolusjonere energibehovet her i landet. Forsker på Leibniz institutt for plasmaforskning og -teknologi (INP) i Greifswald jobber med denne innovative metoden som deler metan i hydrogen og fast karbon. Med et energiforbruk på kun rundt 12 kWh per kilo hydrogen, krever plasmalyse betydelig mindre strøm enn konvensjonelle elektrolyseprosesser, som i dag bruker mellom 40 og 80 kWh.

Men plasmalyse har enda mer å tilby: Denne prosessen gir ingen CO₂-utslipp, og det faste karbonet som produseres som et biprodukt kan brukes i ulike industrier. Prosessen, som ideelt sett drives med klimanøytral metan fra biogass, kan fungere som nøkkelen til klimanøytral energiforsyning og industri. Det kan også gi mulighet for å produsere hydrogen direkte om bord på skip, noe som vil gjøre transporten av drivstoff mye enklere.

Ulike prosedyrer, ett mål

Hydrogen vurderesNøkkelteknologifor avkarbonisering innen områdene industri, transport og energiforsyning. Det finnes ulike metoder for å produsere hydrogen, som dampreformering av naturgass, elektrolyse av vann og termokjemiske prosesser. Spesielt plasmalyse har potensial til å fungere som et miljøvennlig alternativ, da det ikke bare er mer energieffektivt enn tradisjonelle prosesser som dampreforming, men heller ikke forårsaker skadelige CO₂-utslipp. I stedet er den avhengig av fornybare råvarer og beskytter miljøet betraktelig. Ingenieur.de understreker at plasmaprosesser er svært populære både når det gjelder produksjon og effektivitet.

Tyskland krever i dag 55 til 60 terawattimer med hydrogen årlig, hvorav størstedelen er grått hydrogen, hvis produksjon er skadelig for miljøet. Den føderale regjeringen har satt seg som mål å erstatte mellom 40 og 75 terawattimer med grønt hydrogen innen 2030. Forskningsprosjektet om plasmalyse vil motta heftige 4 millioner euro i finansiering fra EU-midler fra Mecklenburg-Vorpommern Merkur rapportert.

Potensial og utfordringer

Utfordringen ligger imidlertid i rask og effektiv implementering av nye teknologier. Ifølge en studie fra Potsdam Institute for Climate Impact Research ble mindre enn 10 % av de annonserte prosjektene for produksjon av grønt hydrogen iverksatt i 2023. Ser vi fremover, gjenstår det å se hvordan markedsforholdene og politiske beslutninger vil utvikle seg. Føderal økonomiminister Katherine Reiche følger en teknologi-åpen tilnærming til energipolitikk for å muliggjøre maksimal fremgang.

En annen bemerkelsesverdig detalj gjelder de planlagte prosjektene i hydrogensektoren: selskaper planlegger for tiden en total produksjon på 11,3 GW, som til og med overgår den nasjonale hydrogenstrategiens mål på 10 GW. Med riktig politisk vilje kan kursen settes for bærekraftig og effektiv hydrogenproduksjon som ikke bare tjener klimamål, men også fremmer økonomisk vekst. Slik fungerer det Graforce fra Berlin på passende teknologier som muliggjør kostnadseffektiv og energieffektiv hydrogenproduksjon.

Oppsummert bør det bemerkes at plasmalyse er en innovativ og lovende metode for å transformere hydrogenproduksjon og kan derfor gi et betydelig bidrag til energiomstillingen. Med et tydelig fokus på bærekraft og teknologisk fremgang, vil fremtiden for hydrogenteknologi fortsette å være spennende i Tyskland.