Stralsundborgere klager: Atomvåpenforbudet er på randen!

Stralsundborgere klager: Atomvåpenforbudet er på randen!

Striden om frihet fra atomvåpen i Stralsund, som er en av de eldste hansabyene i Tyskland, fortsetter å buldre. 2. desember 2025 vil innbyggerne i Stralsund saksøke ordfører Alexander Badrow (CDU). Denne striden ble utløst av en resolusjon av innbyggerne i desember 2024. Byområdet bør derfor holdes fri for atomvåpen, noe som betyr at verken lagring, transport eller stasjonering av slike våpen kan finne sted gjennom byområdet. Denne bevegelsen ble i stor grad initiert av fraksjonene Die Linke og Bürger für Stralsund/Adomeit, med sikte på å sende et signal mot atomvåpenkappløpet.

Ordfører Badrow anser imidlertid denne avgjørelsen som juridisk uholdbar. Han argumenterer for at innbyggerne ikke har makt til å bestemme føderal forsvarspolitikk. Denne saken ligger utelukkende innenfor den føderale regjeringens jurisdiksjon. For å gi det hele en vri påberoper Badrow seg Two Plus Four-traktaten, som sier at det ikke er tillatt å stasjonere atomvåpen på det tidligere territoriet til DDR. [NDR](https://www.ndr.de/nachrichten/mecklenburg-vorpommern/vorpommern/buergerschaft-stralsund-klagt-gegen-hypothetische-atom Waffen,mvregiogreifswald-2082.html) rapporterer at tvisten nå vil bli avgjort for Greifswald forvaltningsdomstolen, og håper at flere instanser skal stilles til Administrative Court. i dette følsomme området.

To-pluss-fire-kontrakten i fokus

For bedre å forstå bakgrunnen for denne tvisten, er det verdt å ta en titt på to-pluss-fire-kontrakten. Denne ble undertegnet i Moskva 12. september 1990 og trådte i kraft 15. mars 1991. Den regnes som en avgjørende forskrift som bestemte de utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske sidene ved den tyske samlingen og dermed varslet en slutt på etterkrigstiden i Tyskland. Traktaten avsluttet rettighetene og forpliktelsene til de fire seiersmaktene og bekreftet Tysklands eksisterende folkerettslige forpliktelser. Dette betyr også at det ikke er planer om å stasjonere atomvåpen i det tidligere DDR. Wikipedia nevner at traktaten regnes som et mesterverk av diplomati og har vært en del av UNESCOs verdensarv siden 2011.

Interessant nok var tilbaketrekningen av sovjetiske styrker innen utgangen av 1994 et annet viktig punkt i forhandlingene, som fant sted i en tid da DDR slet med en massiv økonomisk og demografisk krise. Disse diskusjonene og de tilhørende utfordringene bidro til å sette To Pluss Fire-traktaten i gang og illustrere hvor følsomt spørsmålet om bevæpning og sikkerhet er i Tyskland. Federal Agency for Civic Education beskriver at avtalepartene ble enige om kontraktsbestemmelser angående betingelsene og oppholdet til de sovjetiske væpnede styrkene i DDR.

Striden i Stralsund viser hvor sterke ringvirkninger historiske kontrakter som to-pluss-fire har for dagens lokalpolitikk. Det gjenstår å se hvordan forvaltningsretten tar stilling og om dette potensielt kan få vidtrekkende konsekvenser for kommunenes medvirkning i sikkerhetspolitiske saker.