EU vil bruke frosne russiske midler: Belgias skeptiske linje!

EU vil bruke frosne russiske midler: Belgias skeptiske linje!

Diskusjoner innen EU om hvordan man skal håndtere frosne russiske eiendeler blir stadig mer konkrete. Det er for tiden flere forslag på bordet som i betydelig grad kan påvirke økonomisk støtte til Ukraina frem til 2027. Høyt FAZ En sentral idé er å bruke disse frosne midlene til å finansiere reparasjonslån, men dette møtes med motstand - spesielt fra Belgia.

Belgia er skeptisk til et forslag fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som vil gi lån til Ukraina verdt opptil 210 milliarder euro. Dette kan møte usikre juridiske og økonomiske risikoer som ikke kan ignoreres gitt et mulig tilbakeslag fra Russland. I tillegg krever Belgia at den økonomiske risikoen deles av andre EU-stater før de går med på en slik ordning.

Reparasjonslån og de økonomiske konsekvensene

Reparasjonslånet avhenger av den pågående frysen av russiske eiendeler, som skal revideres hver sjette måned. Et potensielt "nei" fra land som Ungarn under Viktor Orbán kan skape problemer ettersom den russiske sentralbanken kan kreve hjemsendelse av sine midler. Dette reiser spørsmålet om hvor mye de juridiske bekymringene vil belaste solidariteten i EU.
Økonom Benjamin Hilgenstock advarer om at land som Kina og Saudi-Arabia har svært få alternativer for sine utenlandske reserver. Dette kan føre til at stater prøver å legge press på europeiske land ved å trekke seg fra sine statsobligasjoner.

Ukrainas kritiske økonomiske situasjon krever hasteløsninger. Ifølge ett anslag trenger Ukraina rundt 135,7 milliarder euro de neste to årene. En avtale om bruk av russiske midler kan signalisere at Ukraina kan fortsette å finansiere sine forsvarsutgifter dersom Russland går med på å betale erstatning etter krigen.

Oppfordringen til å håndheve sanksjonene

Den amerikanske håndhevelsen av sanksjoner mot russiske oljeselskaper, spesielt under Donald Trump-administrasjonen, har ført til betydelige endringer. Ifølge nylige rapporter har russiske oljepriser falt sammenlignet med det globale markedet, noe som legger press på Russland. Dette vil være avgjørende for Russlands evne til å dekke sine krigsutgifter. Mer enn 500 EU-tankskip som mistenkes for å være under sanksjoner er identifisert, men aktiviteten til disse fartøyene har ikke falt så kraftig som den gjorde under amerikanske sanksjoner.
For å forverre situasjonen ytterligere, kan EU planlegge å innføre nødmakter for å motvirke opposisjon, for eksempel fra Ungarn, for å sikre at russiske eiendeler forblir frosset på ubestemt tid.

I et ytterligere skritt kan Belgia presse på for sentral forvaltning av de frosne russiske midlene via selskapet Euroclear. Verdien av disse midlene kan anslås til rundt 185 milliarder euro og samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sverige og Kypros for å gjøre tilgjengelige midler etterstrebes. Imidlertid er den føderale regjeringen motvillig til å avsløre sin informasjon om frosne eiendeler.

Med all denne utviklingen er det klart at det å oppnå en avtale om bruk av russiske eiendeler og økonomisk støtte til Ukraina ikke bare er en utfordring innenfor EU, men også kan ha vidtrekkende geopolitiske implikasjoner. De neste to ukene frem til møtet mellom EUs stats- og regjeringssjefer i Brussel vil være avgjørende for å oppnå konsensus og finne en løsning som ikke bare avverger en humanitær katastrofe, men som også kan stabilisere den økonomiske situasjonen i Ukraina.