Friedman fordømmer fremmedfrykt: Applaus for sterk demokratitale!

Friedman fordømmer fremmedfrykt: Applaus for sterk demokratitale!

For en folkemengde i strandpaviljongen ved innsjøen i Schwerin! Den 20. Johannes Stelling-prisen ble delt ut 28. oktober, og mange gjester strømmet til for å høre på hovedtalen til publisisten Michel Friedman. Blant de tilstedeværende var statsminister Manuela Schwesig og SPDs parlamentariske gruppeleder Julian Barlen, som ikke bare åpnet arrangementet, men også understreket dets betydning i kampen mot fremmedfrykt og ekstremisme. Arrangementet, godt sikret av sivilt politi og patruljebiler, fant sted i sammenheng med den forrige kontroversen rundt Friedmans desinvitasjon fra et litterært hus i Klütz, noe som skapte mye spenning.

Dette var ikke bare en pris som ble delt ut, men snarere et symbol på sosialt samhold. Hovedprisen gikk til Silvio Witt, den tidligere borgermesteren i Neubrandenburg, hvis engasjement for demokrati og mot rasisme ble hedret. Friedman snakket rundt klokken 17:35, og presenterte synspunktene sine klart og provoserende. I sin tale siterte han: "Det verste demokratiet er bedre enn det beste diktaturet" og henvendte seg direkte til motstanderne av demokratiet, spesielt AfD. Han understreket viktigheten av den politiske debattkulturen og advarte mot faren for den gjennom likegyldighet.

En oppfordring til sivilmot

Friedmans tale var preget av lidenskapelig engasjement for erfarne verdier. Han etterlyste «folk med en holdning i stedet for bare en mening» og avsluttet sin appell med den viktige forespørselen om «respekt for mennesker», som publikum hedret med applaus og stående applaus. Hans kritiske holdning til AfD, som han beskrev som et «hatparti», understreket at det haster med hans bekymring for å motarbeide sosial ekstremisme. Denne oppfordringen gjenspeiles også i den nåværende innsatsen til den føderale regjeringen, som tar sikte på å bekjempe økningen i hat og ekstremistisk vold med strategien "Sammen for demokrati og mot ekstremisme". Denne strategien har som mål å fremme demokratisk sameksistens og styrke et mangfoldig samfunn, samtidig som rasisme, antisemittisme og andre former for misantropi skal takles.

Det var mer enn bare en deilig kveld; Det var et presserende krav om sivilmot i en tid da utfordringene for vårt demokrati er større enn noen gang. Av alle mennesker måtte Müller, ordføreren i Klütz, trekke seg etter debatten som fulgte med Friedmans desinvitasjon – et eksempel på bølgene slike diskusjoner kan skape. Det blir stadig tydeligere at dialog er essensielt, og Friedman, hvis egen familiehistorie knytter ham til Holocaust, snakker som ingen andre om hva som står på spill.

Et blikk fremover

Kvelden i Schwerin var en stråle av håp; dets internasjonale og sosiale ekko vil trolig følge debatten om ekstremisme og demokrati i lang tid. Mens politikere prøver å iverksette forebyggende tiltak mot spredning av ekstremistiske holdninger, som den føderale regjeringen også har uttalt i sine mål, flytter engasjementet til personligheter som Friedman i fokus. Fornuftens stemmer må bli høyere, spesielt når det gjelder å bekjempe hat og fordommer.

Kvelden ble avsluttet med en følelse av håp og besluttsomhet om at det til tross for alle odds er mulig å stå opp for et levende demokrati. Spørsmålet som gjenstår: Hvor lenge kan denne motstanden opprettholdes?