Niedersachsen sikrer minnesmerke: 150 000 euro for eutanasimarkering

Niedersachsen sikrer minnesmerke: 150 000 euro for eutanasimarkering

Eutanasiminnesmerket i Lüneburg kan puste lettet ut: Fra januar 2026 vil det motta permanent økonomisk støtte på opptil 150 000 euro årlig fra delstaten Niedersachsen. Dette ble spilt inn torsdag i en avtale som legger til rette for langsiktig finansiering. Tagesschau melder at denne støtten er basert på 20 års engasjert minnearbeid og kommunenes deltagelse.

I tillegg ble det i september inngått en tilskuddsavtale mellom byen, bydelen Lüneburg og minnesmerket, som skal gi 60.000 euro årlig frem til utgangen av 2029. Disse midlene er viktige fordi de sikrer driften av dokumentasjonssenteret som åpnet i august og har til hensikt å minnes ofrene for eutanasi under nasjonalsosialistisk styre.

Viktig lærdom fra fortiden

Formannen i sponsorforeningen, Henry Schwier, kommenterer dokumentasjonssenterets sentrale betydning for å belyse de forferdelige forbrytelsene mot mennesker med nedsatt funksjonsevne under nazitiden. Oppfordringen til å motarbeide umenneskelige ideologier kommer også fra dekan Carsten Menges, som understreker viktigheten av nestekjærlighet og menneskeverd.

Regionbiskop Marianne Gorka minner oss innstendig om at ethvert liv er verdifullt for Gud, uavhengig av vurderingen av dets livskvalitet. Statsminister Wolfram Weimer berømmer minnesmerkets «Worth of Living»-utstilling og understreker at menneskeverdet aldri må fratas.

Dødshjelpens mørke historie

Nazistenes grusomme «eutanasi», kjent som «Aksjon T4», førte til drap på mennesker med psykiske lidelser eller funksjonshemninger. Et sterkt eksempel er historien om Jutta von Gustedt, som ble født i 1914. Forløpet av hennes liv virket forhåndsbestemt, men det endte i gasskammeret i Bernburg, et av de morderiske sentrene i «Det Stortyske Riket». [MDR].

Fra 1933 og utover ble tvangssteriliseringer bestemt, og snikende propaganda skapte stemning mot «ubrukelige brødspisere», som skapte brutalt sosialt press. Titusenvis av mennesker ble myrdet mellom 1940 og 1941 under påskudd av "barmhjertighetsdød". Drapet ble presentert som en løsning for å spare sykehusressurser.

Gasskammeret i Bernburg var brutalt og effektivt; Kort tid etter ankomsten ble ofrene myrdet der - et dypt urovekkende kapittel i menneskehetens historie. Innsidere rapporterer at over 9000 mennesker døde i Bernburg mellom høsten 1940 og sommeren 1941, et skremmende vitnesbyrd om utelatelser og feil i samfunnet. Selv om hendelsene førte til protester og motstand, er minnet om disse grusomhetene fortsatt sentralt i dagens samfunn.

Minnesmerket i Lüneburg og det nye dokumentasjonssenteret står ikke bare for minnet om ofrene, men også som en påminnelse om å alltid beskytte menneskeverdet og ikke gi grobunn for umenneskelige måter å tenke på.