Benåde narkotikasmuglere i Nigeria: En nasjonal skam?

Benåde narkotikasmuglere i Nigeria: En nasjonal skam?

I Nigeria skaper en kontroversiell avgjørelse fra president Bola Tinubu massiv kritikk. Han benådet 175 dømte kriminelle, inkludert 52 narkotikasmuglere. Denne handlingen har skapt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt og beskrives av mange som en «nasjonal skam». Spesielt opposisjonen og sivilsamfunnet kommer med harde anklager mot regjeringen, mens mange medlemmer av regjeringen også har bekymringer. De som benådes inkluderer ikke bare narkotikasmuglere, men også noen personer som er dømt for alvorlige forbrytelser som drap, bedrageri og kidnapping, inkludert den mest kjente av dem, Maryam Sanda, som ble dømt til døden for drap før dommen ble omgjort.

Rundt en tredjedel av de benådede var narkotikasmuglere, hvorav mange bare hadde sonet to år av sin opprinnelige livstidsdom. Dette kommer på et tidspunkt da Nigeria sliter med en alvorlig narkotikakrise, som i tall har en forbruksrate på 14,4 % – nesten tre ganger det globale gjennomsnittet på 5,5 %. Tidligere visepresident Atiku Abubakar beskrev avgjørelsen som «sjokkerende og uforsvarlig» mens National Drug Law Enforcement Agency (NDLEA) har kjempet mot narkotikakarteller i årevis og ser på benådningen som en devaluering av innsatsen.

Internasjonale bekymringer og lokale utfordringer

Internasjonale partnere uttrykker bekymring for at Nigeria kan bli oppfattet som en mild jurisdiksjon overfor narkotikasmuglere. Dette kan ikke bare undergrave tilliten til det nigerianske rettsvesenet, men også trosse innsatsen til NDLEA. Josef Onoh, rådgiver for presidenten, har også bedt om å oppheve benådningene. Så langt har det ikke vært noe svar fra president Tinubu ettersom kontroversene kommer i en sammenheng med økende usikkerhet, banditt og terrorisme i Nigeria.

Nigerias narkotikakrise har dypere røtter og fører til en økning i vold. Erkebiskop Lucius Iwejuru Ugorji fremhever at narkotikamisbruk er en viktig årsak til sosial forstyrrelse. Til tross for strengere lover er det ikke mulig å forbedre situasjonen; narkotikabruk blant unge mennesker er alarmerende. En UNODC-rapport fra 2018 viser at én av sju nigerianere mellom 15 og 64 år bruker narkotika. Situasjonen er spesielt ille i bysentre, der gjenger og narkokarteller bruker trusler og vold for å sikre sin markedsposisjon.

Et blikk på fremtiden

Det pågående narkotikaproblemet fører til sosial tilbakegang og er en utløser for ytterligere kriminalitet som tyveri og prostitusjon. Den offentlige diskursen om narkotikakriminalitet og hvordan man kan bekjempe den er preget av ulike syn: Mens noen ser innstrammende lover, som innføring av dødsstraff for narkotikasmuglere, etter behov, kritiserer menneskerettighetsaktivister disse tilnærmingene som overdrevne og umenneskelige. Foreløpig åpner allerede lovverket for livstidsdommer for alvorlige narkotikalovbrudd.

Erkebiskop Ugorji ber om en nytenkning og et aktivt bidrag fra samfunnet for å motvirke det moralske forfallet i Nigeria. Det gjenstår å se hvordan regjeringen reagerer på den pågående kritikken og om det vil bli satt i verk tiltak for å møte denne brennende sosiale krisen.

I dette spente miljøet er det håp om en reell snuoperasjon i Nigerias narkotikapolitikk og sikkerhetssituasjon, selv om utfordringene er enorme og krever omfattende transformasjon.

Situasjonen er fortsatt spent og det er tydelig at presidentens kommende beslutninger er av stor betydning for å bekjempe narkotikakrisen. Det nigerianske samfunnet står overfor en usikker, men håpefull fremtid når det kommer ut av krisen.