EU-korrupsjon: Italia blokkerer viktig juridisk reform!
EUs kamp mot korrupsjon står overfor utfordringer: Italias motstand og nye forslag fra kommisjonen. Aktuell utvikling og bakgrunn.

EU-korrupsjon: Italia blokkerer viktig juridisk reform!
Diskusjonen om korrupsjon i EU blir stadig mer dramatisk, spesielt på bakgrunn av en rekke skandaler som Qatargate eller de nylige avsløringene rundt den tidligere EU-parlamentarikeren Pier Antonio Panzeri. Disse hendelsene synliggjør manglene i kampen mot korrupsjon på EU-nivå. 16. juni 2025 mislyktes vedtakelsen av et direktiv for å styrke kampen mot korrupsjon under interinstitusjonelle forhandlinger i Strasbourg, noe politikerne tok som et tydeliggjørende tegn på de pågående blokadene innenfor EU. Høyt euractiv Særlig den italienske regjeringen under Giorgia Meloni er en hovedårsak til at dette direktivet mislyktes. Hun motsetter seg inkludering av "maktmisbruk" som en spesifikk korrupsjonslovbrudd.
Tyskland er også fanget i kryssilden av kritikk fordi det ikke har en tilsvarende straffelov, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. Direktivet ville ikke bare ha harmoniserte sanksjoner mellom medlemsland, men også utvidet definisjonen av korrupsjon og styrket nasjonale antikorrupsjonsmyndigheter. "Det gjenstår å se om et kompromiss kan bli funnet," understreker MP Raquel García Hermida-van der Walle.
Kritisk bakgrunn og behov for handling
Økningen i korrupsjonssaker innenfor EU – bare de siste årene har tallrike høytstående politikere og tjenestemenn blitt knyttet til kriminell virksomhet – motsier også den pågående diskusjonen om behovet for konkrete tiltak. I følge undersøkelsene til BPB 68 % av europeerne ser på korrupsjon som utbredt i landet deres, og bare 31 % mener at eksisterende anti-korrupsjonstiltak faktisk er effektive.
EU-kommisjonen planlegger fortsatt å trappe opp sine anti-korrupsjonstiltak. Věra Jourová, visepresident for kommisjonen, har kunngjort at det fremtidige fokuset vil være på å kriminalisere misbruk av embeter. Dette skal igjen bidra til å aktivt bekjempe korrupt praksis ikke bare i offentlig, men også i privat sektor. – Det er viktig å skape en integritetskultur, sier hun i denne sammenhengen og peker på de planlagte bevisstgjøringskampanjene.
Reformenes retning
En ytterligere utfordring er det faktum at forslaget om å opprette en europeisk etikkmyndighet foreløpig er forlatt. Dette kom under press fra European People's Party, som uttrykte bekymring for effektiviteten og gjennomførbarheten. I tillegg viser undersøkelser at mange borgere, i likhet med EU, ser på korrupsjon som en alvorlig trussel mot demokratiet og rettsstaten. Dette er hva kommisjonen forklarer at problemene er av dyp karakter og ikke bare ligger i de enkelte medlemslandenes lovperioder, men også i EUs overordnede strategi. Korrupsjon sies å koste EU-økonomien minst 120 milliarder euro årlig.
Hva skjer videre? En ny forhandlingsrunde er allerede planlagt før slutten av måneden, og det polske presidentskapet i rådet håper på positive resultater snart. Men spørsmålet gjenstår om disse forhandlingene er basert på en reell vilje til endring eller om medlemslandene fortsatt er blokkert av nasjonale interesser. Et sterkt politisk signal for fremtiden er påtrengende nødvendig – ikke bare for å forebygge, men også for å bekjempe omfattende korrupsjon.