Justisminister etterlyser radikal reform: Ny straffelov i sikte!

Justisminister etterlyser radikal reform: Ny straffelov i sikte!

Mandag 30. juni 2025 kunngjorde Gérald Darmanin, justisminister, på RTL at Frankrike planlegger grunnleggende endringer i straffeloven i løpet av de kommende månedene. Dette gjøres som en del av et omfattende arbeid med å revidere eksisterende regler og effektivisere straffesaksbehandlingen. Ifølge RTL skal det nye regelverket behandles i parlamentet fra september.

Darmanin forklarte at et sentralt mål med reformene er avskaffelsen av betingede dommer, også kjent som *sursis*. Dette vil bety at dersom en person blir dømt til inntil én måneds fengsel, skal fengselsstraffen faktisk sones. I tillegg bør den obligatoriske straffutsettelse for domfellelser på mindre enn ett års fengsel oppheves. Disse tiltakene tar sikte på å redusere det nåværende antallet på 235 forskjellige straffer og trekke sammenligning med Tyskland, hvor det kun er fire straffer.

En ny straffeskala

Ved å innføre en ny straffeskala, som skal begrenses til 3 til 5 straffer, ønsker statsråden å skape et enklere og klarere system. Denne reformen støttes ikke bare av Darmanin, men også av den franske statsministeren.

De gjennomgripende endringene er ikke nye; de følger lovgivningen av 23. mars 2019, som også hadde som mål å reformere straffesystemet i Frankrike. Så på den tiden, under ledelse av Audrey Farrugia, en høytstående tjenestemann i Justisdepartementet, ble prinsippet etablert om at fengselsstraff ikke skulle være den eneste referansen for straff. Samtidig ble det gjort forsøk på å gjøre straffene mer forståelige for de dømte og ofrene, som Justice.gouv.fr rapporterer.

Alternative straffer og reintegreringsmuligheter

De nye straffene inkluderer også innføring av husarrest under elektronisk overvåking, i perioder fra 15 dager til 6 måneder. I tillegg bør samfunnstjeneste oppmuntres som straff og vilkårene for slike tiltak bør diversifiseres. Et klart skille mellom fengselsstraff på 1 til 6 måneder og straffer på mer enn ett år bør gjøre det mulig for dommere å reagere mer fleksibelt på omstendighetene i enkeltsaker og forbedre domfeltes muligheter for reintegrering.

Et viktig aspekt ved reformen er også avskaffelsen av *contrainte pénale*, som ikke har hatt ønsket suksess siden innføringen i 2014. I stedet vil dommerne få større spillerom til å iverksette tiltak som fremmer sosial støtte til domfelte. Målet er å redusere tilbakefallsprosenten ved å øke mulighetene for rehabilitering.

Samlet sett kan det sies at Frankrike står overfor en klar kursendring i strafferetten, som kan påvirke ikke bare rettsvesenet, men også samfunnet som helhet. Det gjenstår å se om denne endringen vil lykkes og faktisk gi en positiv endring.

Å nærme seg reformen strategisk er avgjørende, spesielt gitt utfordringene Frankrike står overfor. Tiltakene som var annonsert av Darmanin lover både en klargjøring av rettssystemet og forbedrede forhold for rehabilitering av kriminelle. Et dristig skritt som kan gjenopplive diskusjonen om straffens og rehabiliteringens rolle i det moderne samfunnet.