Innbyggernes penger under press: utgiftene øker, reformer lover besparelser
The Citizens' Benefit Reform 2025: Økende utgifter, strenge sanksjoner og politiske kontroverser former det sosiale landskapet i Tyskland.

Innbyggernes penger under press: utgiftene øker, reformer lover besparelser
I de første seks månedene av 2025 vil utgiftene til innbyggernes penger stige til uante nivåer. Høyt az på nettet Mottakernes betalingskrav beløper seg til 23,55 milliarder euro, som er 240 millioner euro mer enn i forrige halvår. Denne utviklingen driver de totale kostnadene for innbyggernes penger til anslagsvis 52 milliarder euro, en økning fra tidligere 47 milliarder euro.
Utgiftene har økt med over 11 % siden innføringen av innbyggernes penger i 2023, noe som tilsvarer cirka 2,41 milliarder euro. Kansler Friedrich Merz i CDU har rettet blikket mot ambisiøse besparelser på opptil fem milliarder euro årlig, men realiteten er en annen: Lovutkastet for 2026 forventer kun besparelser på 86 millioner euro. Det tyske økonomiske instituttet (IW) uttrykker også tvil om gjennomførbarheten av disse besparelsene.
Forskrifter og sanksjoner
Gjeldende regelverk om innbyggertrygd tilsier at sanksjonene skal øke gradvis dersom ansettelser ved arbeidssenteret uteblir. Hvis du for eksempel er fraværende uten unnskyldning første gang, må du forvente en reduksjon på 10 % av standardsatsen. Andre gang er det 20 % for to måneder og tredje gang er det 30 % for tre måneder. Men takket være avtalen mellom Unionen og SPD vil en ny invitasjon bli sendt ut umiddelbart hvis det oppstår en første fiasko. Hvis du ikke møter opp igjen, vil 30 % av fordelene dine bli kansellert med en gang, og en tredje forseelse vil til og med føre til at pengene og overnattingskostnadene blir fullstendig kansellert. Unntak gjelder personer med fysiske eller psykiske begrensninger, som f.eks br.de rapportert.
Situasjonen blir stadig mer utfordrende, spesielt for langtidsledige. Over 80 % av stønadsmottakere for arbeidsførbare borgere anses som vanskelige å ansette. Dette forklarer også det lave antallet sanksjoner, som vil ramme rundt 202 000 mennesker i 2024 og 2025 – mindre enn 5 % av de som mottar dem. Arbeidsminister Bärbel Bas fastholder imidlertid behovet for å bruke sanksjoner spesielt for å motivere folk.
Ansettelse og arbeidsplassering
Med tanke på dagens utfordringer har arbeidsplassen allerede iverksatt tiltak for å støtte utsatte grupper. Lederen for München jobbsenter, Florian Eder, ser på reformplanene som en pragmatisk mulighet til å hjelpe de som søker råd. Han understreker behovet for at innbyggerne involveres aktivt i arbeidsformidlingsprosessen, samt ved zdf.de rapportert.
Mange, inkludert lederen av det tyske fagforbundet, Yasmin Fahimi, uttrykker imidlertid bekymring for reformen. Hun understreker at det ikke er massemisbruk av innbyggernes penger. Samtidig oppstår spørsmålet om de målsatte 100.000 uttakene fra stønadsmottak er realistiske, da antallet nymeldte ledige stillinger har gått ned i forhold til året før.
I diskusjonen om innbyggernes ytelse blir det tydelig at spesielt eldre og langtidsledige kan lide særlig under de planlagte endringene. Bekymringene til de berørte, som 61 år gamle Alexandra Leonardelli, er ikke uberettiget. Hun frykter at reformen ikke får de positive effektene man håper og i stedet kan føre til mer hjemløshet og helseproblemer.