Future of Ukraine-flyktninger: Utrydningstruede fordeler fra april 2025!

Future of Ukraine-flyktninger: Utrydningstruede fordeler fra april 2025!

Situasjonen til Ukraina-flyktninger i Tyskland er igjen i fokus og store endringer ligger i luften. Fra 1. april 2025 planlegger den føderale regjeringen å ikke lenger behandle flyktninger fra Ukraina separat og i stedet gi dem asylsøkere. Denne beslutningen, som ble nedfelt i en koalisjonsavtale mellom Unionen og SPD, snur det tidligere regelverket på hodet. Følgelig bør asylsøkerytelser finne sted i stedet for innbyggerytelsen på 553 euro per måned som er innvilget til dags dato, som vil reduseres til 441 euro, da az-online.de rapporterer.

Når det gjelder integrering av flyktninger, er bremsene på. Den langsomme tilgangen til arbeidsmarkedet blir sett kritisk på delvis på grunn av mengden av innbyggernes ytelser. Den nye regjeringen under kansler Friedrich Merz (CDU) ser tilsynelatende behov for handling og vil gjerne gjøre endringer i fordelene for nyankomne flyktninger. Men det er fortsatt ingen klar tidsplan eller lovutkast for endringen i jurisdiksjonen når det gjelder asylsøkerytelser. Det mangler også koordinering med stater og kommuner som er nødvendig for gjennomføring.

Konsekvenser av den planlagte endringen av jurisdiksjon

Forslaget til regulering vil kunne få betydelig innvirkning på flyktningers ytelsesrettigheter, integreringstilbud og deltakelsesmuligheter. Dette viser at det uten unntak eller overgangsbestemmelser kan forventes alvorlige konsekvenser på områdene tilgang til arbeidsmarkedet, helsetjenester og botilbud. Et eksempel: I asylsøkerstøtteloven (AsylbLG) er det ingen plikt til å delta i integreringstiltak, som vil kunne vanskeliggjøre faglig integrering vesentlig. Overnatting i kollektiv innkvartering er kun planlagt i 18 måneder, mens stønadsmottakere får bo i egne leiligheter, slik MDR rapporterer.

Det er for tiden rundt 1,25 millioner flyktninger fra Ukraina registrert i Tyskland. Mellom mars og april 2025 ble rundt 2000 nye flyktninger lagt til. En tilbakevirkende reduksjon i ytelsene kan ramme opptil 10 000 personer, hvorav de fleste er arbeidsufør. Tross alt er sysselsettingsgraden for ukrainere oppgitt til 33,2 prosent. Spørsmålet om helseforsikring er også fortsatt usikkert, da rammebetingelsene er forskjellige fra innbyggerytelser til asylsøkerytelser. I SGB II har kvalifiserte personer generelt tilgang til lovpålagt helseforsikring, mens AsylbLG bare gir et minimumsnivå av omsorg, som basiswissen.asyl.net gjør det klart.

Kritikk av endringene

De planlagte endringene har møtt bred kritikk. Venstre i Forbundsdagen ser på tiltakene som «symbolpolitikk» og planlegger å motarbeide dem. De Grønne beskriver også prosjektene som kontraproduktive integreringspolitiske og stiller spørsmål ved likhetsprinsippet. AfDs stortingsgruppe, som hilser endringen til AsylbLG velkommen, uttrykker imidlertid en helt annen oppfatning, men insisterer på at dette også bør gjelde for nytilkomne. I den politiske diskusjonen blir det tydelig at problemstillingen ikke bare berører flyktningene selv, men også har vidtrekkende sosiale og økonomiske implikasjoner.

Det gjenstår å se hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. Effektiviteten av det nye regelverket og dets faktiske implementering krever en tydelig og oversiktlig prosess som inkluderer flest mulig berørte personer i integreringen og samtidig sikrer helse- og sosialhjelp. Sist men ikke minst vil dette også være avgjørende for sosial aksept.