University of Vechta kjemper mot matsvinn i India!

University of Vechta kjemper mot matsvinn i India!

Matsvinn er en sak som angår oss alle. Innovative tilnærminger er spesielt etterspurt i tider hvor bærekraft og ressursbevaring er svært viktig. University of Vechta er nå en del av et internasjonalt, tverrfaglig forskningsprosjekt som starter på akkurat dette tidspunktet. Fokus er på resirkulering av matavfall i Bengaluru, India. I følge Fleischwirtschaft ledes prosjektet av prof. dr. Andreas Bürkert fra universitetet i Kassel og prof. dr. Nikolaus-universitetet i Göttingika fra koordinert universitet i Göttingika. Målet med dette samarbeidet er å analysere samspillet mellom by og land for å finne bedre løsninger for å redusere matsvinn.

En titt på dagens situasjon for matdestruksjon i EU viser at mange medlemsland har forsket på måling av mattap og matsvinn i årevis. Det brukes ulike metoder, som å bruke eksisterende statistikk og undersøkelser av husholdninger eller søke i avfall. Thünen-instituttet har bidratt med verdifull ekspertise, spesielt i Thünen-plattformen, som ble lansert av EU-kommisjonen i 2016 og som alle internasjonale organisasjoner er involvert i. Et enhetlig rammeverk for definering og måling av matsvinn ble laget i 2018 med revisjonen av EUs rammedirektiv for avfall.

EU-prosjekter og reduksjonsmål

Et viktig skritt for å bekjempe matsvinn var EU-kommisjonens forslag om å revidere rammedirektivet for avfall i juli 2023. Dette inkluderer bindende mål for avfallsreduksjon for nasjonale nivåer innen 2030. Planen er å redusere avfallet med 10 % i matforedling og produksjon og 30 % i detaljhandel, restauranter og husholdninger, som ved [Europarl]. EU-parlamentet har tatt en tydeligere kurs og krever til og med en reduksjon på minst 20 % innen matvareforedling og 40 % i detaljhandel og restauranter.

En slik tilnærming er mer enn nødvendig. Voksne borgere i EU kaster i gjennomsnitt 173 kg mat hvert år, en skikkelig absurditet. EU planlegger å øke bevisstheten om såkalte «stygge» frukter og grønnsaker og gjøre usolgt, men fortsatt spiselig mat tilgjengelig for donasjoner. Disse tiltakene kan bidra til å redusere de alarmerende tallene rundt matsvinn betraktelig.

Hvor er vi?

Det gjenstår imidlertid utfordringer med å samle inn og sammenligne data om matsvinn. Ulike definisjoner og målemetoder gjør det vanskelig å få en klar oversikt. Ifølge Thünen er det kun sparsom informasjon om mattap i enkelte EU-stater. En annen hake er at bare de som er lovlig klassifisert som avfall regnes som matavfall, noe som kompliserer diskusjonen ytterligere. Medlemsstatene har vært pålagt å måle og rapportere matsvinnet sitt årlig siden 2020, men er dette nok til å iverksette effektive tiltak?

Det gjenstår å se om de nylig innførte tiltakene faktisk vil føre til en merkbar reduksjon i matsvinnet. Men retningen er riktig, og med en kombinasjon av forskning, politisk vilje og endring i forbrukertenkningen kan vi ta et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid.