Lübeck bybibliotek: Digitaliseringen skyter fart!

Lübeck bybibliotek: Digitaliseringen skyter fart!

Bybiblioteket i Lübeck jobber for tiden med den digitale infrastrukturen for å kunne tilby leserne en moderne bibliotekopplevelse i fremtiden. Fokus er spesielt på innføring av et selvutsjekkingssystem, som vil gjøre det mulig for brukere å låne og returnere medier uavhengig. Disse innovasjonene kommer akkurat i tide til "Bibliotekets dag" 24. oktober, som ble grunnlagt av Richard von Weizsäcker og understreker viktigheten av biblioteker. Bybibliotekene står imidlertid overfor mange utfordringer, fra tilgang til digitale verk til optimalisering av interne prosesser, som ln-online.derapporterer.

27. oktober vil bybiblioteket begynne å feste over 400 000 RFID-etiketter for å realisere den første etappen på veien til selvutsjekking. RFID, som står for "Radio Frequency Identification", lar biblioteker administrere media effektivt og tilby brukerne mer fleksibilitet. De planlagte selvutsjekkingsterminalene vil hjelpe leserne med å utstede og returnere medier lynraskt. Og alt dette uten direkte kontakt med personalet, noe som er en velkommen lettelse for mange, som Fachstelle for offentlige biblioteker forklarer.

Veien til digitalisering

Overgangen til selvutsjekkingssystemet er planlagt i 2026, avhengig av bybibliotekets økonomiske og menneskelige ressurser. De første implementeringene skal skje i de åpne bibliotekprosjektene i Travemünde og Kücknitz. Det planlegges også et åpent bibliotek for Moisling distriktsbibliotek, som kan dra nytte av de nye systemene.

Et ekstra nettbetalingssystem for leieavgifter vil øke brukervennligheten og er også planlagt i 2026. Mens mange bibliotek nå tilbyr apper for kataloger og brukerkontoer, har Lübeck bybibliotek besluttet å ikke gjøre dette foreløpig fordi brukerne ikke har angitt behov. Bekymringer om databeskyttelse angående tredjepartsapper kan ha spilt en rolle, som bibliotheksportal.de bemerker.

Brukervennlighet og utfordringer

Innføringen av RFID-systemer gjør ikke bare låneprosessene mer effektive, men forventes også å lette byrden med rutinemessige aktiviteter på personalet. Brukere drar nytte av større fleksibilitet og uavhengighet ved lån og retur av media. RFID-systemet gjør også lagervedlikehold i bibliotekene enklere. Leseren gjenkjenner mediemerker selv uten direkte siktlinje, noe som muliggjør batchbooking - en betydelig forbedring sammenlignet med tradisjonelle utlånsmetoder.

Disse fremskrittene er imidlertid ikke uten utfordringer. De første investeringene i ny maskinvare og nødvendig opplæring av personalet representerer et visst økonomisk press. Det er også tekniske barrierer, spesielt for eldre brukere. Biblioteket er heller ikke berørt av bekymringer om databeskyttelse, selv om bibliotekprogramvaren som brukes oppfyller visse standarder og ikke lagrer sensitive data som gjør det mulig å trekke konklusjoner om mediebruksatferd, som det fremgår av rapportene.

Fremgangen i Lübeck bybibliotek viser at steget inn i den digitale fremtiden ikke bare byr på nye muligheter, men også bringer med seg utfordringer. Det er fortsatt spennende å se hvordan utviklingen vil utvikle seg i årene som kommer.