Ekspedisjon i Atlanterhavet: Søk etter 200 000 fat atomavfall startet!

Ekspedisjon i Atlanterhavet: Søk etter 200 000 fat atomavfall startet!

Letingen etter radioaktivt avfall i det nordøstlige Atlanterhavet har begynt, og reiser ikke bare vitenskapelige spørsmål, men også frykt for de langsiktige konsekvensene av denne flere tiår lange miljøforurensningen. Mellom 1950- og 1980-tallet dumpet flere land over 200 000 fat atomavfall i Atlanterhavets store dyp. Dette er noen av de skremmende fakta som kommer frem som en del av det nye NODSSUM-prosjektet.

Ekspedisjonen, fokusert på et område mer enn 1000 kilometer vest for La Rochelle, har som mål å kartlegge hovedtønnenes dumpingssone og studere oppførselen til radionuklider i dyphavet. Prosjektleder Patrick Chardon anslår at mesteparten av avfallet mister sin radioaktivitet etter rundt 300 til 400 år. Bare rundt to prosent av avfallet kunne stråle lenger, selv om fatene ikke er laget for å inneholde den farlige strålingen på lang sikt. Det slemme med det? Konsekvensene av deponering av atomavfall er stort sett ukjente og økosystemet i regionen er lite forsket på stjerne rapportert.

Teknologien i bruk

Dykkerroboten Ulyx brukes til å oppdage tønnene. Med en dykkedybde på opptil 6000 meter og muligheten til å nærme seg 10 meter fra tønnene, vil Ulyx gjennomføre de første vitenskapelige dykkene. I løpet av det månedlange oppdraget vil teamet kombinere ulike teknologier, inkludert corying-systemer for sedimentprøver og en rosettprøvetaker for vannprøver. Dataene som samles inn vil ikke bare kartlegge dumpeplassene, men også studere virkningen av det radioaktive avfallet på livet i havet ved å installere feller for fisk og krepsdyr, sa de CNRS.

En annen bekymring er overholdelse av strålebeskyttelsestiltak gjennom hele ekspedisjonen. Instrumenter for å måle radioaktivitet er gitt for å utføre innledende vurderinger. De innsamlede prøvene vil deretter nå ulike laboratorier i Europa, hvor de vil bli videre analysert. Dette oppdraget bidrar til å bedre forstå virkningen av kjernefysisk arv på våre hav og informerer fremtidige forskningsprosjekter.

Tilstanden til det marine miljøet

Den nåværende forskningsinnsatsen er i sammenheng med det globale problemet med radioaktiv forurensning i havene. Siden 1960-tallet har sjøvann, suspendert materiale og sedimenter i Nord- og Østersjøen blitt undersøkt for kunstig radioaktivitet. Federal Maritime and Hydrographic Agency har tatt over overvåkingen siden utslippene fra europeiske reprosesseringsanlegg har blitt betydelig redusert. Høyt BSH Aktivitetskonsentrasjonene av kunstige radionuklider i tysk farvann er nå lave, noe som representerer fremgang.

Imidlertid dukker det opp et dystert panorama i Østersjøen, hvor høyere spesifikke aktiviteter av Cs-137, en langlivet radionuklid, er dokumentert. Selv om helserisikoen for forbrukere av fisk eller sjømatprodukter er lav, gjenstår spørsmålet om hvordan dette presset vil påvirke økosystemene våre på lang sikt.

Oppsummert står vi overfor en bemerkelsesverdig vitenskapelig utfordring som påvirker både fortiden og fremtiden til vårt marine miljø. Resultatene av NODSSUM-oppdraget vil være av største betydning for å forstå hvilke minner og strålingsspøkelser fra tiden for atomalderen som ennå vil dukke opp fra dypet av Atlanterhavet.