Ekspedisjon i Atlanterhavet: Søk etter 200 000 kjernefysiske avfallsfat startet!

Ekspedisjon i Atlanterhavet: Søk etter 200 000 kjernefysiske avfallsfat startet!

Bremerhaven, Deutschland - Søket etter radioaktivt avfall i det nordøstlige Atlanterhavet har startet og reiser ikke bare vitenskapelige spørsmål, men frykter også for de langsiktige konsekvensene av disse tiårene med miljøforurensning. Mellom 1950- og 1980 -tallet har flere land disponert over 200 000 fat med atomavfall i de umåtelige dypet av Atlanterhavet. Dette er noen av de skremmende fakta som kommer fram som en del av det nye Nodssum -prosjektet.

Ekspedisjonen, som fokuserer mer enn 1000 kilometer vest for La Rochelle i et område, tar sikte på å kartlegge fatens viktigste montering og å undersøke oppførselen til radionuklider i det dype hav. Prosjektleder Patrick Chardon anslår at mest avfall vil miste radioaktiviteten etter omtrent 300 til 400 år. Bare rundt to prosent av avfallet kan skinne lenger, selv om fatene ikke er designet for å inkludere den farlige strålingen på lang sikt. Den vanlige tingen? Så langt har konsekvensene av avhending av kjerneavfall i stor grad vært ukjente, og økosystemet i regionen har lite undersøkt, ettersom

En annen bekymring er å overholde radiobeskyttelsestiltak gjennom hele ekspedisjonen. Instrumenter for måling av radioaktivitet er gitt for å gjennomføre første anmeldelser. Øvelsene samlet inn bør da nå forskjellige laboratorier i Europa, hvor de blir analysert videre. Dette oppdraget hjelper til med å forstå effekten av atomarven på våre hav og informerer fremtidige forskningsprosjekter.

Den nåværende forskningsinnsatsen er i sammenheng med det globale problemet med radioaktivt stress i hav. Siden 1960 -tallet har sjøvann, suspendert materiale og sedimenter i Nord- og Østersjøen blitt undersøkt for kunstig radioaktivitet. Federal Office for Sea Shipping and Hydrography har overtatt overvåkningen siden introduksjonene av europeisk opparbeidelse ble betydelig redusert. I følge bsh er aktivitetskonsentrasjonene av kunstige radionuklider i det tyske vannet lave i dag.

Imidlertid er det et mørkt panorama i Østersjøen, der høyere spesifikke aktiviteter av CS-137, en langvarig radionuklid, er dokumentert. Helserisikoen for forbrukere av fisk eller marine produkter er lave, men spørsmålet er fortsatt åpne hvordan disse belastningene vil påvirke økosystemene våre på lang sikt.

Oppsummert blir vi møtt med en bemerkelsesverdig vitenskapelig utfordring som angår både fortiden og fremtiden for vårt marine miljø. Resultatene fra Nodsum -oppdraget vil være av ekstrem betydning for å forstå hvilke minner og strålingsspritter fra atomalderens tid som fortsatt vil vises fra dypet av Atlanterhavet.