Huggorm i fare: hvor er de levende slangekorridorene?
Bremerhaven gir informasjon om nedgangen av huggorm: årsaker, trusler og beskyttelsestiltak for den truede slangen.

Huggorm i fare: hvor er de levende slangekorridorene?
Huggormen kjemper for å overleve
Hugormen blir stadig sjeldnere i myr- og heiområdene på den nordtyske sletten. Bare fra 2022 til 2024 registrerte Giftinformasjonssenteret-Nord (GIZ-Nord) ved Göttingen universitetsmedisinske senter i underkant av 20 samtaler per år om mistenkt huggormbitt. For ti år siden var det opptil 50 utrykninger i året. Disse tallene viser tydelig at forekomsten av huggorm – en av de mest kjente giftslangene – går kraftig ned. Professor Michael Pees fra Hannover University of Veterinary Medicine forklarer at huggormen er truet og finner stadig færre egnede habitater. En bekymringsfull utvikling som ikke bør gå upåaktet hen.
En rekke faktorer bidrar til trusselen mot hoggormer. Klimaendringer med sine ekstreme værfaser som tørke påvirker dyrene. De våt-tørre overgangsområdene der hoggorm tradisjonelt forekommer er nå utsatt. Det er også mangel på korridorer som forbinder forskjellige områder, noe som påvirker reproduksjonen og genetikken til populasjoner negativt.
Et truet habitat
Men problemene med hoggorme er ikke bare et moderne fenomen. For 120 år siden ble det utbetalt fangstbonus til hoggorm på en rekke områder. Titusenvis av disse slangene ble drept, og en forening for å utrydde huggorm ble stiftet. I Østerrike regnes hoggormen nå som "utruet" og krever spesiell beskyttelse. Utbredelsesområdet strekker seg fra England til den russiske øya Sakhalin, selv om det også kan finnes utenfor polarsirkelen. I Østerrike lever den i syv av ni føderale stater, med unntak av Wien og Burgenland, hovedsakelig i dvergbuskheier og den alpine fjellfurusonen.
Huggormbitt er smertefullt, men ikke livstruende for friske mennesker. Deres preferanse for strukturelt rike naturtyper som lynghei- og myrområder gjør dem imidlertid spesielt sårbare for habitatendringer. Høye villsvinbestander, intensiv utvikling og økende arealbruk utgjør ytterligere trusler.
Beskyttende tiltak og nytt håp
For å hjelpe hoggormen kreves det ulike beskyttelsestiltak. Dette inkluderer bevaring og optimalisering av deres leveområder, men også økt utdanningsarbeid blant befolkningen. Kobling av habitater er avgjørende for å unngå innavl og mottakelighet for sykdom. Innovative prosjekter som «Det grønne beltet» sørger for at myrmarkskarakteren gjenopprettes i enkelte regioner, for eksempel ved å reaktivere vollgraver og fjerne grantrær for å skape nye solrike flekker. Disse tiltakene er ikke bare langsiktige løsninger, men gir også huggormen en realistisk sjanse til å overleve.
Huggorm er kaldblodig og trenger regelmessig sol for å regulere kroppstemperaturen. Det er viktig at folk respekterer og beskytter disse naturlige forholdene. Med samvittighetsfull forvaltning av sine habitater og støtte fra prosjektet "Cross-linking Green Belt" kan hoggormen fortsatt ha en fremtid i Nord-Tyskland og utover.
Huggormas skjebne er en refleksjon av vårt ansvar overfor naturen. Det er opp til oss å bevare habitatet som er verdt å beskytte og stoppe den gradvise tilbakegangen til denne fascinerende arten. Hvis vi ikke handler, kan det fort være for sent.