Retten i Bremen: Forbud mot slagordet «Fra elven til havet» bekreftet
Bremen Administrative Court bekrefter forbudet mot slagordet «Fra elven til havet» ved pro-palestinske demonstrasjoner.

Retten i Bremen: Forbud mot slagordet «Fra elven til havet» bekreftet
Den 5. desember 2025 vakte en avgjørelse fra Bremen Administrative Court oppsikt da forbudet mot slagordet «Fra elven til havet» på et planlagt pro-palestinsk møte ble erklært lovlig. Hvordan buten og innenfor rapporterte, ble forbudet ansett som passende fordi slagordet er assosiert med terrororganisasjonsstrukturer, spesielt den islamistiske gruppen Hamas og den forbudte Samidoun-foreningen.
En medregistrant av arrangementet hadde reist søksmål mot forbudet, men retten avviste søksmålet som grunnløst. I sin kjennelse bemerket den at slagordet potensielt ba om utslettelse av Israel og utvisning av den jødiske befolkningen. Retten baserte dette argumentet på det faktum at slagordet på våken, som skulle finne sted i Bremen fra mai til juni 2024, ga uttrykk for en bifallende holdning til Hamas-angrepene på Israel 7. oktober 2023.
Juridiske rammer
Rettens kjennelse er datert 27. november 2025 og har journalnummer 5 K 1012/24. Retten har i sin begrunnelse også vist til at rettspraksis vedrørende slagordet ikke er enhetlig og tolkes ulikt av ulike forvaltnings- og straffedomstoler. Imidlertid tillot kammeret muligheten for en anke til den høyere forvaltningsdomstolen og en hoppanke til den føderale forvaltningsdomstolen.
Saksøker hevdet at slagordet var tvetydig og uklart. Retten avviste dette synet bestemt. Det finnes ingen forsvarlig alternativ måte å tolke slagordet på, og saksøker har ikke tatt tydelig nok avstand fra terrororganisasjonene som bruker slagordet.
Sosial kontekst
Denne juridiske utviklingen kommer inn i en følelsesladet sosial kontekst der debatter om Midtøsten-konflikten og støtte til palestinere blir stadig mer polarisert. Slagordet «Fra elven til havet» tolkes av mange som et uttrykk for en formell negasjon av Israels rett til å eksistere, noe som gjør de juridiske tvistene tilsvarende kompliserte og forårsaker enorme sosiale spenninger.
Forbudet mot slagordet vil derfor også kunne ha betydning for fremtidige begivenheter og demonstrasjoner i Tyskland, hvor grensene mellom legitim protestytring og kriminelt relevant ytring kontinuerlig må utforskes. Det avgjørende spørsmålet gjenstår: Hvor trekker vi grensen mellom ytringsfrihet og beskyttelse mot ekstremistisk propaganda? Et tema som berører ikke bare advokater, men samfunnet som helhet.
I denne situasjonen er det viktig å være på vakt og følge utviklingen rundt problemstillingen, selv om rettsgrunnlaget noen ganger mangler et klart svar. Debatten er absolutt langt fra over.