Kunstig intelligens i Bremen: tjener det virkelig mennesker?

Kunstig intelligens i Bremen: tjener det virkelig mennesker?

Bremen, Deutschland - I den moderne verden, som er preget av digitale innovasjoner, virker det som om vi bokstavelig talt blir forfulgt ved å rapportere om kunstig intelligens (AI). I det minste er det slik den beskriver en forfatter av Weser Courier som ser på den nåværende utviklingen med økende skepsis. Spesielt innen kommunikasjonsområdet opplever han hvordan empati fungerer mellom mennesker, men ikke mellom maskiner. Dette reiser spørsmål: Hvor langt kan AI gå for å forstå og reagere på menneskelige følelser?

Et levende eksempel kommer fra hverdagen til en innbygger av Bremen som måtte vente ni måneder på levering av sin gule søppel. I mellomtiden mottok forfatteren en e -post fra AI på bilverkstedet hans, som informerte ham om et nødvendig oljeskift. Men i et ytterligere forsøk på å bli enige om en avtale med en KI, kalt "Alex", opplevde bare misforståelser. Til syvende og sist kan bare tilbakekalling av en ekte person bidra til en løsning. Denne anekdoten illustrerer et sentralt problem: mangelen på mellommenneskelig forbindelse og forståelse i AI -interaksjoner.

Utfordringen med kunstig empati

Men hva er kunstig empati (KE)? En teknologi som gir maskiner muligheten til å gjenkjenne menneskelige følelser og reagere på dem. Det kalles også "affektiv AI" og har som mål å revolusjonere samspillet mellom menneske og maskin. I applikasjonseksempler, for eksempel empatiske chatbots i kundeservice eller virtuelle assistenter i helsevesenet, vises potensialet til KE. Men her hekter det: menneskelig empati er basert på virkelige følelser, mens KE bare kan simulere følelser. Det bringer oss til spørsmålet: Er det virkelig en reell hjelp til å forventes?

En studie av "Nature Machine Intelligence" viser interessante tilnærminger. Datavitenskapsprofessor Tim Althoff fra University of Washington behandlet spørsmålet om AI kan hjelpe mennesker til å uttrykke empati mer effektivt. En gruppe deltakere fikk støtte fra en AI -modell som ble opplært til å generere mer empatiske svar. Selv om svarene ble vurdert som mer empatiske, vurderte de som søker hjelp ikke det like effektivt så snart de fikk vite at en AI var involvert. Disse resultatene indikerer at menneskelig kontakt fremdeles forblir uerstattelig og at KI ikke erstatter de mellommenneskelige forholdene, men i beste fall bør støtte dem.

Teknologiske grenser og sosiale bekymringer

Kunstig empati er et dobbeltkantet sverd. På den ene siden kan emosjonelle signaler dechiffreres av komplekse algoritmer, derimot forblir spørsmål om tillit og autentisitet ubesvart. Psykiater Andreas Meyer-Lindenberg understreker den mulige støttende rollen til AI i fagfellerstøttetilbud, men understreker behovet for virkelige menneskelige forbindelser. Fordi KE ikke kan oppnå de dype virkelige forhold, siden det ikke har egen motivasjon og tilpasningsevnen er begrenset.

Med tanke på fremtiden for søppelhåndtering i Bremen, som skal bli dyrere i 2026, blir det også klart at teknologiske fremskritt beveger seg inn på mange livsområder, men det mellommenneskelige er fortsatt av avgjørende betydning. Utvikling og bruk av KE bør derfor være ansvarlig for å sikre brukere og tillit til brukerne.

Totalt sett viser det seg at mens AI og deres empatiske tilnærminger er lovende, kan de ikke erstatte autentiske menneskelige forhold. Diskusjonen om riktig bruk av disse teknologiene vil fortsette å følge oss i fremtiden.

Weser-Kurier, Deutschlandfunk og Xpert.Digital gir verdifull innsikt i AI og menneskelig kommunikasjon og oppfordrer dem til å tenke på mulighetene og grensene for disse teknologiene.