Kunstig intelligens i Bremen: Tjener det virkelig mennesker?

Kunstig intelligens i Bremen: Tjener det virkelig mennesker?

I den moderne verden av digital innovasjon virker det som om vi stadig blir forfulgt av nyhetsdekning om kunstig intelligens (AI). Det er i hvert fall slik en forfatter fra Weser-Kurier beskriver det, som ser på dagens utvikling med økende skepsis. Spesielt innen kommunikasjonsområdet opplever han hvordan empati fungerer mellom mennesker, men ikke mellom maskiner. Dette reiser spørsmål: Hvor langt kan AI gå i å forstå og reagere på menneskelige følelser?

Et levende eksempel kommer fra hverdagen til en borger i Bremen som måtte vente ni måneder på at den gule søppelkassen hans ble levert. I mellomtiden mottok forfatteren en e-post fra bilverkstedets AI som informerte ham om at han trengte et oljeskift. Men i et annet forsøk på å gjøre en avtale via fasttelefon med en AI kalt "Alex", opplevde han bare misforståelser. Til syvende og sist kan bare det å ringe tilbake en ekte person føre til en løsning. Denne anekdoten fremhever et sentralt problem: mangelen på menneskelig forbindelse og forståelse i AI-interaksjoner.

Utfordringen med kunstig empati

Men hva er kunstig empati (KE) egentlig? En teknologi som gir maskiner muligheten til å gjenkjenne og reagere på menneskelige følelser. Også kjent som "affektiv AI", har den som mål å revolusjonere menneske-maskin-interaksjon. Applikasjonseksempler som empatiske chatbots i kundeservice eller virtuelle assistenter i helsevesenet viser potensialet til KE. Men her er problemet: Menneskelig empati er basert på ekte følelser, mens KE bare kan simulere følelser. Dette bringer oss til spørsmålet: Kan vi virkelig forvente noen reell hjelp?

En studie av "Nature Machine Intelligence" viser interessante tilnærminger. Informatikkprofessor Tim Althoff fra University of Washington så på spørsmålet om AI kan hjelpe folk til å uttrykke empati mer effektivt. En gruppe deltakere fikk støtte fra en AI-modell som ble opplært til å generere mer empatiske responser. Men selv om svarene ble vurdert som mer empatiske, fant ikke de som søkte hjelp det like effektivt når de først fikk vite at en AI var involvert. Disse resultatene tyder på at menneskelig kontakt forblir uerstattelig og at AI ikke bør erstatte mellommenneskelige forhold, men i beste fall bør støtte dem.

Teknologiske begrensninger og sosiale bekymringer

Så kunstig empati er et tveegget sverd. På den ene siden kan emosjonelle signaler dekodes ved hjelp av komplekse algoritmer, men på den andre siden forblir spørsmål om tillit og autentisitet ubesvart. Psykiater Andreas Meyer-Lindenberg fremhever den mulige støttende rollen til AI i peer-støttetilbud, men understreker behovet for ekte menneskelige forbindelser. Fordi KE ikke kan oppnå dybden av ekte relasjoner fordi den ikke har noen iboende motivasjon og dens tilpasningsevne er begrenset.

Ser vi på fremtiden for søppelinnsamling i Bremen, som forventes å bli dyrere i 2026, er det også klart her at selv om teknologiske fremskritt finner veien inn i mange områder av livet, er mellommenneskelige forhold fortsatt avgjørende. Utvikling og bruk av KE bør derfor gjennomføres på en ansvarlig måte for å sikre brukeraksept og tillit.

Totalt sett viser det at selv om AI og dens empatiske tilnærminger er lovende, kan de ikke erstatte autentiske menneskelige relasjoner. Diskusjonen om riktig bruk av disse teknologiene vil fortsette å følge oss i fremtiden.

Weser-Kurier, Deutschlandfunk og Xpert.digital gir verdifull innsikt i verden av AI og menneskelig kommunikasjon og oppfordrer deg til å tenke på mulighetene og begrensningene til disse teknologiene.