Tariffavtaler 2025: kravene til 1,2 millioner ansatte øker!

Tariffavtaler 2025: kravene til 1,2 millioner ansatte øker!

De første stegene inn i neste runde med tariffavtaler for offentlig sektor er nært forestående. Fra og med september vil det bli gjennomført en undersøkelse om etterspørselen for rundt 1,1 millioner ansatte i delstatene i Tyskland. I oktober vil fagforeningen ver.di legge sine konkrete krav på bordet. Selve kollektive forhandlingene begynner i desember med delstatenes kollektive forhandlingsfellesskap (TdL), som består av finansministrene i forbundsstatene – med unntak av Hessen. Denne diskuterer spørsmålene rundt tariffavtaler for offentlig ansatte, med håp om at HVORFOR-kravene på grunn av høy inflasjon og ubesatte stillinger fra over 300 000 evalueringer ikke kan ignoreres.

Totalt er rundt 1,2 millioner ansatte i kollektive forhandlinger berørt, inkludert over 3 millioner tjenestemenn. Fokus er særlig på lærere, universitetslektorer, sykepleiere, ansatte i fengselsvesenet samt i rettsvesenet og i barnehager. Fagforeningene har satt seg høye mål: De krever en inntektsøkning på 10,5 prosent eller minst 500 euro samt en ekstra godtgjørelse på 200 euro for yngre ansatte. En bystatsgodtgjørelse på 300 euro for ansatte i Berlin, Hamburg og Bremen diskuteres også. Disse kravene stilles på bakgrunn av vedvarende høy inflasjon og utilstrekkelig lønn til statsansatte.

Reaksjoner og utfordringer

Ver.di-styreleder Frank Werneke understreker at det er et «stort etterslep» i offentlig tjeneste og at grensen for lengst er overskredet. Ulrich Silberbach, lederen av Civil Service Association, krever et tilbud fra statene som kan oppnå konsensus. Men statenes reaksjoner er nøkterne: Andreas Dressel, TdL-formann, oppsummerer statenes posisjon ved å forklare at kravene som stilles ville overstige statenes leveringsevne. Koalisjonen gjør det klart at økte lønninger vil koste minst 19 milliarder euro.

Diskusjonen om lønnsøkning er som et mareritt. Finansminister Monika Heinold fra Schleswig-Holstein advarer mot uforholdsmessige økninger i personalutgifter, mens fagforeningene allerede begynner forberedelsene til mulige varslingsstreik. Denne turbulente situasjonen sikrer at offentlig tjeneste forblir i fokus for samfunnsinteressen.

Veien til enighet

En tariffavtale for de føderale og lokale myndighetene som ble inngått i april gir et fortsatt vagt glimt av håp: Det var skatte- og avgiftsfrie særbetalinger på 3000 euro og en grunnlønn på 200 euro, pluss en økning på 5,5 prosent. Et slikt resultat kan, men trenger ikke nødvendigvis, overføres til de kommende forhandlingene. De kontroversielle punktene som et minimumsbeløp for de lavere inntektsgruppene og bystatsgodtgjørelsen forblir uløste og krever avklaring.

Det langsiktige målet er å komme til enighet før jul. Dette vil imidlertid være en utfordrende oppgave, spesielt med neste forhandlingsrunde som er planlagt til 7. og 8. desember i Potsdam. Men hvis forhandlinger mislykkes, er voldgift ikke mulig fordi det ikke er noen tilsvarende avtale. Gitt den spente situasjonen i offentlig tjeneste og de utestående forhandlingene, kan de neste månedene sees på som avgjørende for de ansattes fremtid.