Nye gamle klescontainere i Hamburg: Ikke mer tekstilavfall!
Hamburgs byrengjøringsavdeling implementerer nye brukte klescontainere for å redusere tekstilavfall og fremme resirkulering.

Nye gamle klescontainere i Hamburg: Ikke mer tekstilavfall!
I dag tas et skritt mot bærekraftig tekstilkultur i Hamburg: Byrenholdstjenesten har satt opp nye gamle klescontainere for å forbedre avhendingen av ødelagte klær. Det er i dag over 20 depotcontainere i byen, og det vil være opptil 30 totalt. Prosjektet er i utgangspunktet planlagt å vare i to år med mål om å se færre tekstiler i husholdningsavfallet. Dette tiltaket er først og fremst rettet mot innbyggerne, da skadede klesplagg, som jeans med hull, også kan legges i de nye beholderne. Imidlertid bør sterkt tilsmussede deler bringes direkte til gjenvinningssentralen.
Hver uke havner to til tre tonn ubrukelige klær i hendene på det tyske Røde Kors, som tar seg av avhending i Hamburg. De innsamlede tekstilene finner deretter veien til en tekstilgjenvinner som sorterer dem. Brukbare deler gjenbrukes, for eksempel som rengjøringsfiller, mens ubrukelige tekstiler brennes. Denne prosessen er et viktig skritt for å redusere den enorme mengden tekstilavfall som genereres årlig.
Den globale dimensjonen av rask mote
Mens mer bærekraft blir sikret i Hamburg, oppfordrer Greenpeace til forsiktighet ved håndtering av tekstilavfall. Viola Wohlgemuth, en ressursbevaringsekspert i Greenpeace, har raskt pekt på de katastrofale effektene av fast fashion. Situasjonen er spesielt problematisk i Øst-Afrika, hvor gamle klær kommer fra Europa. I byer som Arusha er opptil 40 prosent av klærne som leveres ødelagt, noe som utgjør store utfordringer for lokalbefolkningen. Overproduksjonen av tekstiler skaper ikke bare avfall, men skader også miljøet betydelig, som man kan se i Nairobi: Nairobi-elven der, en gang en kilde til drikkevann, er nå sterkt forurenset og ikke immun mot lukt.
Greenpeace etterlyser derfor et juridisk forbud mot eksport av tekstilavfall og en global tekstilavgift for å gjøre produksjonen mer bærekraftig. Til syvende og sist handler det om å sikre at nye tekstiler er holdbare, giftfrie og resirkulerbare. Fokus bør også være på brukte varer for å beskytte ressursene og unngå sløsing. Innen 2030 skal 10 prosent av tyske bysentre være tilgjengelig for alternative forbruksformer, slik Greenpeace forplanter seg.
EUs politikk og produsentenes ansvar
Det skjer også mye på europeisk nivå når det gjelder tekstilavfall. Europaparlamentet har innført tiltak for å redusere farlige kjemikalier i tekstiler og støtte bærekraftige forbrukervalg. Produsenter blir bedt om å ta ansvar for produktene sine, selv om de blir avfall. Nye forslag til revisjon av avfallsdirektivet skal legges fram i mars 2024 for å bruke de innsamlede tekstilene mer effektivt.
I dette initiativet presser parlamentsmedlemmer på for at tekstiler skal samles inn separat innen 1. januar 2025, med sikte på å redusere mengden tekstilavfall drastisk. Et aspekt som er spesielt viktig her er etablering av utvidede produsentansvarssystemer. I fremtiden vil produsenter av tekstiler, sko og tilbehør måtte bære kostnadene ved innsamling, sortering og resirkulering – et reelt paradigmeskifte som kan få varig innvirkning på bransjen.
Samlet sett er det klart at det tas store skritt både i Hamburg og på europeisk nivå for å motvirke tekstilavfallskrisen. En bærekraftig fremtid i tekstilsektoren er bare mulig hvis forbrukere, organisasjoner og industrien jobber hånd i hånd.
Du finner mer informasjon om disse emnene på NDR, Greenpeace og Europaparlamentet.