Armenias maktkamp: Kirken forsvarer seg mot statens undertrykkelse!

Armenias maktkamp: Kirken forsvarer seg mot statens undertrykkelse!

Ting ulmer i Armenia: Spenningene mellom regjeringen og den armenske apostoliske kirke når et nytt høydepunkt. Representanter for Christian Solidarity International (CSI) fikk nylig vite at de ikke kunne få tilgang til internerte presteskaper og medlemmer av denne historien om kirken. CSIs Joel Veldkamp sa at den nåværende situasjonen er "dypt urovekkende" og menneskerettighetssituasjonen i Armenia krever nærmere oppmerksomhet. CSIs delegasjon var i Jerevan fra 13. til 17. november 2025, hvor de møtte religiøse dignitærer og menneskerettighetsadvokater. Møtene fortsatte, men det planlagte besøket til fengslede kirkerepresentanter ble raskt avlyst av Justisdepartementet – en avgjørelse som Veldkamp kritiserte som «ulovlig».

Spesielt bekymringsfullt var undertrykkelsen av uavhengige medier som delegasjonen var vitne til på ankomstdagen. To podcastere og en journalist sitter for tiden i statens varetekt – en alarmerende utvikling som setter pressefriheten i Armenia i massiv fare. Den første «nasjonale bønnefrokosten» i Armenia fant sted på denne bakgrunn, men ble dårlig besøkt. Kun en representant for den armenske apostoliske kirke, biskop Daniel Findikyan, var til stede, mens Levergens rolle i samfunnet i økende grad blir stilt spørsmål ved.

Stat og kirke: et anspent forhold

Den armenske apostoliske kirke har en uhyre viktig rolle i identiteten og historien til det armenske folket. Forbindelsen mellom kirke og stat er tradisjonelt nær i Armenia, noe som understreker kirkens konstitusjonelt anerkjente rolle som «nasjonalkirke». Denne 권etako-kooptmentaliteten, sist forankret under ledelse av statsminister Nikol Pashinyan, har blitt stadig mer prioritert siden 2018. En planlagt konstitusjonell reform som ville frata kirken dens privilegerte status, forårsaker ytterligere kontrovers. Pashinyan har behandlet sensitive saker for kirken tidligere - Biskop Garegin II ble offentlig anklaget og ba til gjengjeld om støtte fra tidligere president Robert Kocharyan.

Tvistene når stadig mer personlige dimensjoner: Pashinyan anklaget Garegin II for å bryte sølibatet sitt, mens kirken konfronterer statsministeren med påstander om maktmisbruk. I helgen av denne eskaleringen ble erkebiskop Bagrat Galstanyan arrestert, mistenkt for å ha planlagt et voldelig kupp mot regjeringen. Over 14 andre personer er arrestert i forbindelse med denne påstanden. Mange steder bringer denne utviklingen fram minner om traumet i 1999, da høytstående politikere ble myrdet – og usikkerheten øker.

Globale reaksjoner og utsikter

Internasjonale organisasjoner som US Commission on International Religious Freedom har allerede gått inn i ringen og ber om løslatelse av de fengslede prestene. John Eibner fra CSI understreket også viktigheten av det "sveitsiske fredsinitiativet for Nagorno-Karabakh". I en annen appell appellerte han til det internasjonale samfunnet om å stå opp for kirkemedlemmer og journalister. Eibner gjorde det også klart at bekymringen til de armenske menneskerettighetsorganisasjonene som dokumenterer instrumentaliseringen av rettsvesenet er av sentral betydning.

Situasjonen i Armenia er fortsatt fastlåst. Politiske og sosiale spenninger kan bringe landet til randen av geopolitisk ustabilitet. Planen er å holde EU-toppmøtet i Armenia om to år – spørsmålet er under hvilke forhold og hvilke endringer som kan skje innen da. Gapet mellom institusjonelle aktører og sivilsamfunnet kan spille en avgjørende rolle for landets fremtid.