Grønn minister ber om langtidsfengsling for farlige mennesker – hva ligger bak?

Grønn minister ber om langtidsfengsling for farlige mennesker – hva ligger bak?

De siste ukene har spørsmålet om immigrasjonsfengsling for farlige lovbrytere og kriminelle som er pålagt å forlate landet skutt fart i Tyskland. Katharina Binz, integreringsministeren i Rheinland-Pfalz og medlem av Miljøpartiet De Grønne, har tydelig tatt til orde for at slike grupper mennesker bør tas i varetekt. Hun understreker at det er nødvendig å holde disse personene i forvaring i påvente av utvisning på ubestemt tid for å unngå at de forsvinner. Dette kommer frem av en rapport fra FOCUS online, som skisserer dagens politiske innsats som potensielt kan resultere i en lovendring for å muliggjøre dette tiltaket FOCUS online rapportert.

Forbunds innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) har også fremmet et forslag: Han ønsker å forlenge forvaring i påvente av utvisning til 24 måneder og, i tvilstilfeller, også frafalle frister for farlige mennesker som anses som en betydelig trussel. Mens Dobrindts tilnærming har møtt stor interesse, er det også kritikere, som Hamburgs innenrikssenator Andy Grote (SPD), som beskriver forslaget som grunnlovsstridig.

Politisk støtte og motstand

Reaksjonene fra forbundsstatene er blandede. I følge informasjonen fra rapporten er de fleste føderale stater, inkludert de under SPD-ledelse, åpne for å endre gjeldende regelverk. Integreringsdepartementet i Rheinland-Pfalz støtter opprettelsen av det juridiske rammeverket for internering av farlige lovbrytere og kriminelle som er pålagt å forlate landet. Spesielt Baden-Württemberg har tatt til orde for Dobrindts initiativ og er i økende grad engasjert i å etablere avgangssentre.

I denne sammenheng har AfD fremmet et forslag som krever at personer som er pålagt å forlate landet, spesielt de med tidligere domfeller, skal tas i varetekt mer effektivt når de forlater landet. Forbundsdagen har henvist denne søknaden til innenrikskomiteen for videre diskusjon. AfD ber om at det av hensyn til samfunnssikkerheten kan pålegges forvaring i inntil seks måneder uten å måtte sette en frist for utreise på forhånd. Forbundsdagen rapporterer her.

Rettsgrunnlag og vilkår

Det eksisterende rettslige rammeverket åpner allerede for at forvaring kan pålegges for utreise uten spesifikke grunner for forvaring i en periode på inntil 28 dager. Rømningsfare er ikke absolutt nødvendig her. Grunnkrav inkluderer blant annet at utreiseperioden er utløpt og utvisning er mulig innen de neste 28 dagene. Det må imidlertid foreligge minst én av fire spesifiserte årsaker til forvaring, som for eksempel fortsatt brudd på samarbeidsplikten eller dom for begått forbrytelse Asyl.net forklarer.

Diskusjonen om utreisevarsling reiser ikke bare juridiske spørsmål, men viser også de ulike synene innad i partiene og landene om hvordan man skal forholde seg til farlige mennesker. Mens noen ønsker å ta veien for strengere reguleringer, er andre bekymret for konstitusjonaliteten til disse tiltakene. De kommende ukene vil vise hvordan det politiske landskapet her utvikler seg og om de foreslåtte endringene lar seg gjennomføre.