Forskere utforsker Weißwassers industrielle fremtid og fortid

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskere fra University of Greifswald forsker på industrihistorien til Weißwasser og nabobyer frem til 2027.

Wissenschaftler der Universität Greifswald erforschen die Industriegeschichte Weißwassers und benachbarter Städte bis 2027.
Forskere fra University of Greifswald forsker på industrihistorien til Weißwasser og nabobyer frem til 2027.

Forskere utforsker Weißwassers industrielle fremtid og fortid

Et spennende forskningsprosjekt pågår for tiden i Weißwasser, en by som en gang strålte av glassindustriens prakt. Forskere fra University of Greifswald la ut på en reise for å utforske fortiden og fremtiden til dette området. The Voices from the Periphery-prosjektet har som mål å utforske hva som skiller og forbinder denne regionen fra lignende byer i Storbritannia. Fokus er spesielt på industrihistorien og livshistoriene til de lokale innbyggerne.

Prosjektleder Dr. Andyräder, forskningsassistent ved Institutt for stats- og kommunikasjonsvitenskap, leder diskusjonene med innbyggerne i Weißwasser. Neste onsdag arrangeres en «fortellerkafé», som gir innbyggerne muligheten til å dele sine minner og inntrykk av byens transformasjon. Personer født før 1970 som opplevde utviklingen i Weißwasser før og etter gjenforeningen inviteres. Innledende diskusjoner har allerede vist at til tross for den industrielle nedgangen, kan innbyggerne fortelle positive ting om sin tid. Den demografiske endringen kan imidlertid ikke overses: Siden murens fall har byen mistet over 20 000 innbyggere og er nå bare hjemsted for rundt 15 000 mennesker.

Den industrielle fortiden

Valget av Weißwasser som forskningssted er ingen tilfeldighet. På 1800-tallet var byen et pulserende sentrum for den europeiske glassindustrien. Over 75 % av innbyggerne tjente til livets opphold i glassindustrien. Selv i dag hedres den historiske betydningen av glass i regionen, blant annet i Weißwasser Glass Museum, som tar for seg økonomiske, sosiale og kunsthistoriske aspekter.

Formingen og behandlingen av glass har gjennomgått betydelige endringer som følge av den industrielle revolusjonen. Innovatører som Otto Schott og Ernst Abbe la grunnlaget for moderne glassteknologi i Jena, og Friedrich Siemens oppfant karovnen, som muliggjorde kontinuerlig produksjon. Muskau-folden viste seg å være en ideell beliggenhet, takket være de geologiske forholdene som muliggjorde utvinning av råvarer som brunkull og kvartssand. På begynnelsen av 1900-tallet var det elleve glassverk i regionen og opptil 47 andre i området rundt, noe som ytterligere stimulerte den økonomiske boomen.

Et blikk inn i fremtiden

Det langsiktige målet for forskningsprosjektet, som startet i 2022 og forventes ferdigstilt innen 2027, er å bruke konsultasjoner og intervjuer med innbyggere til i fellesskap å utvikle en bedre forståelse av byens identitet. Diskusjonene med innbyggerne vil bli fulgt av individuelle intervjuer og en medieanalyse. Den tyske forskningsstiftelsen (DFG) og ulike britiske institusjoner støtter prosjektet. For øyeblikket har prosjektgruppen allerede gjennomført diskusjoner i Lauchhammer og er halvveis i Eisenhüttenstadt, og nå står Weißwasser på agendaen.

Utfordringene skal ikke undervurderes. Nedgangen til den en gang så blomstrende atomindustrien krever nye ideer og alternativer for å gjøre byen egnet for fremtiden. Beboernes historier kan bidra til å finne en vei videre som byen sårt trenger.

Som et tilbakeblikk på Weißwassers strålende industrihistorie viser, kan erkjennelse av ens egen fortid og utveksling mellom innbyggerne være nøkkelen til å lykkes med å mestre fremtidige utfordringer. Det er fortsatt spennende å se hvilken innsikt som vil komme fra prosjektet «Stemmer fra periferien».

For mer informasjon om glassbyen Weißwasser og dens historie, besøk Weißwasser Glass Museum eller utforske mangfoldet av publikasjoner om glassindustrien som omhandler denne viktige epoken. Informasjon om dette finnes på sächsische.de, saxorum, og iku-sachsen.