Gatenavn i Ludwigslust: Et stykke DDR-historie i live!

Gatenavn i Ludwigslust: Et stykke DDR-historie i live!

I Ludwigslust gjenspeiles DDRs historie på mange måter i gatenavnene. Disse navnene er ikke bare enkle skilt, men også en del av et kollektivt minne som tar vare på fortidens politiske og sosiale idealer. De mest kjente eksemplene er Clara-Zetkin-Straße og Fritz-Reuter-Straße. Navngivningen deres minnes viktige personligheter og tradisjoner som fortsatt har betydning i dag. Det melder Nordkurier, at Clara-Zetkin-Straße ble oppkalt etter den kjente sosialisten og kvinnerettighetsaktivisten som aksjonerte for rettighetene til kvinnelige arbeidere på 1800-tallet og ga et betydelig bidrag til grunnleggelsen av den internasjonale kvinnedagen.

Fritz-Reuter-Straße på sin side hedrer den nedertyske forfatteren som ble hyllet av DDR som en «folkepoet» selv om han aldri var sosialist. The Street of Peace og Square of Peace er andre slående steder som var ment å symbolisere den fredelige ideologien til DDR. Sistnevnte fungerte som et senter for politiske feiringer og minnearrangementer. Her ble DDR fremstilt som et bolverk mot krig og fascisme.

Politisk utdanning gjennom gatenavn

Under DDR-tiden hadde gatenavn en klar funksjon: de tjente politisk utdanning og var ment å legitimere statens identitet. For eksempel minner Pioneer Bridge, oppkalt etter «Young Pioneers», om barneorganisasjonen som skulle formidle sosialismens verdier.

Til tross for gjenforeningen og den omfattende endringen i Øst-Tyskland, ble mange av de opprinnelige navnene beholdt i Ludwigslust. En årsak til dette er ønsket om lokal identifikasjon og historisk kontinuitet, som f.eks opplyser Nordkurier. Folket i regionen ønsker ikke å glemme historien sin, men heller synliggjøre den.

Kvinner i fokus for sosialpolitikken

Apropos historie: I DDR-sammenheng er kvinners rolle spesielt bemerkelsesverdig. Høyt Hdg.de Likestilling mellom menn og kvinner ble sterkt fremmet i SED-regimet. På midten av 1960-tallet var rundt 62 prosent av kvinnene i arbeidsfør alder allerede i arbeid, noe som ønskelig førte dem til større selvstendighet i DDR enn i Vest-Tyskland på den tiden. Men lønnen for kvinner i typiske yrker lå ofte bak menns lønn, noe som bare økte de mange belastningene med arbeid, familie og husholdning.

Til tross for prinsippet om at likt arbeid skal ha lik lønn, ble dette ofte ikke overholdt, spesielt i yrker som sykepleier eller tekstil. Selv om SED prøvde å gi materiell hjelp og sette opp utdanningsmuligheter for kvinner, kom mange av dem knapt inn i ledende stillinger. Den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble feiret, men de underliggende forbildene forble stort sett intakte.

Totalt sett blir det klart at gatene i Ludwigslust ikke bare tilbyr geografisk orientering, men også er dypt forankret i DDRs historie. De forteller om store politiske idealer, om kvinnens rolle i sosialismen og om et samfunn som til tross for sine utfordringer strebet etter identitet, likeverd og politisk bevissthet. I tillegg til de historiske aspektene er det også viktig å reflektere over samtidsrelevansen til disse navnene og hva de betyr for nåværende og fremtidige generasjoner.