Skogbrannfare i Meinersen: Er vi bedre forberedt enn i 1975?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Brannvesenet i Gifhorn-distriktet er godt forberedt på ekstreme værforhold som i 1975, men det er fortsatt fare for skogbranner.

Die Feuerwehren im Kreis Gifhorn sind gut auf extreme Wetterbedingungen wie 1975 vorbereitet, dennoch bleibt Waldbrandgefahr.
Brannvesenet i Gifhorn-distriktet er godt forberedt på ekstreme værforhold som i 1975, men det er fortsatt fare for skogbranner.

Skogbrannfare i Meinersen: Er vi bedre forberedt enn i 1975?

Alarmklokkene er igjen høylytte i Gifhorn-distriktet fordi varmen og den langvarige tørken vekker minner om skogbrannkatastrofen i 1975. Den nåværende værsituasjonen ligner trusselen den gang, som ga store utfordringer både for naturen og brannvesenet. Sven J. Mayer, samfunnsbrannsjef for Meinersen-samfunnet, understreker at de er bedre forberedt enn den gang, men at en katastrofe ikke kan utelukkes helt. "Klimaet er i endring og fører med seg hyppigere ekstremværsituasjoner," forklarer Mayer. Brannvesenet tok også lærdommen fra 1975 og forbedret utstyret sitt betydelig.

Den gang var det i hovedsak mangel på brannbiler og lang avstand til vannkildene som førte til en treg innsats. I dag har distriktet tolv overløp og fire topp moderne tankbrannbiler. Hvert lokalt brannvesen har minst ett kjøretøy med vanntank på opptil 2000 liter, og moderne jetrør er standardisert for å måle vannet effektivt. Termiske kameraer brukes nå også for raskt å oppdage glør.

Effektiv varsling og infrastruktur

Et annet fremskritt er forbedret varsling. Anrop fra mobiltelefoner har gjort behovet for å besøke brannalarmsentraler overflødig. Med alarmstandarden «WB1» mobiliseres flere overløp og tankbiler for å forhindre skogbranner i god tid. Siden 1975 har over 250 brannvannsbrønner blitt installert og et vedlikeholdsbudsjett på 70.000 euro er satt for dette året.

Men ikke alt er rosenrødt. Mayer advarer om at til tross for de mange forbedringene, er en falsk følelse av sikkerhet ikke passende. Økning i skogsstier som kan hindre slukningsarbeid er spesielt problematisk. I tillegg er det kun 50 til 60 av de 500 nødetatene som får et spesielt kurs i bekjempelse av skogbrann hvert år. "Å øke beredskapen er viktig, men vi trenger fortsatt mer opplæring for nødetatene våre," fortsatte Mayer.

Alt i alt viser det at bydelen Gifhorn har lært av fortiden. Brannvesenet er nå i en mye bedre posisjon enn for 50 år siden. Dette, kombinert med et våkent øye på den nåværende værsituasjonen og utfordringene med klimaendringer, gir innbyggerne håp om at det ikke vil bli noen gjentakelse av 1975-katastrofen. Matthias Meyer fra det lokale brannvesenet understreker: «Vi har god evne til de utfordringene som ligger foran oss!»