Sykehjem i Hameln: Stengning truer – finanskrise i helsevesenet!

Sykehjem i Hameln: Stengning truer – finanskrise i helsevesenet!

De siste årene har det vært en alarmerende utvikling i omsorgsbransjen i Tyskland: Flere og flere fasiliteter er under massivt økonomisk press. Curanum Weserbergland senter for pleie og omsorg i Hameln har nå varslet at de stenger dørene. Dette er nok et bekymringsfullt tegn i en allerede spent situasjon, forsterket av økende kostnader og mangel på kompetanse. Dewezet rapporterer at Leben am Park-anlegget i Hameln også er berørt av insolvensen til omsorgsgruppen Argentum, som ble begjært 1. april 2023.

Situasjonen er ikke bare dramatisk lokalt. I følge Care Employers Association (AGVP) begjærte hele 1200 omsorgsinstitusjoner seg konkurs i 2023/24. De berørte stedene er notert på et kart med tittelen "Hjemmedød Tyskland". Gjennomsnittlig bidrag for innbyggere det første året er 2 984 euro, noe som representerer en høy økonomisk belastning. Dette skjer i en tid hvor bruken av sosialhjelp til boplasser øker stadig, da pensjoner ofte ikke er nok til å dekke kostnadene.

Hovedårsakene til krisen

Årsakene til denne prekære situasjonen er forskjellige. I tillegg til den konstante mangelen på faglærte, som bringer mange anlegg på kne, øker også personal- og materialkostnadene. daglige nyheter viser til at stadig flere store sykehjemsoperatører som Dorea, Curata og Hansa-konsernet må begjære seg konkurs. Mindre anlegg er spesielt rammet, som Ursula Lambertz-huset i Kalterherberg, som sliter med 38 plasser, hvorav kun 17 i dag er opptatt.

Boligsjef Andreas Nowack melder om lang venteliste, men boligen er fortsatt under press på grunn av trusselen om insolvens. Over en tredjedel av sykehjemmene går allerede med tap, og mange kan bare drive økonomisk hvis de er minst 98 % opptatt. Men realiteten er en annen: omsorgsbehovet øker, mens hele 100 000 pleiepersonale mangler.

Rollen til finansiering og forhandlinger

Et sentralt problem er lang saksbehandlingstid for tilskudd fra myndighetene. Institusjonene må ofte forskuddsbetale og vente opptil ni måneder på at midlene blir godkjent. De ansvarlige ser på betalingsatferden til pleiefondene som en hovedårsak til de økonomiske vanskelighetene. AGVP krever til og med strafferenter fra betalere på grunn av forsinkelsene.

Tilbydernes vanskeligheter forsterkes ytterligere av takstbindingen som siden september 2022 har bestemt at sykehjem skal betale etter taksten. Mens større, ideelle organisasjoner som Røde Kors er litt mindre presset fordi de ikke trenger å generere høy avkastning, blir ofte mindre og private tilbydere etterlatt.

For å holde seg flytende bryter fasiliteter som Ursula Lambertz-huset ny mark. Planen er visstnok å utvide til 80 plasser, men byggekostnadene stiger også her. For å bli mer attraktive som arbeidsgiver, er de avhengige av insentiver som en velkomstbonus på 1000 euro, jobbsykler og treningsklubbmedlemskap for å tiltrekke seg nye ansatte. Gitt de pågående vanskelighetene, er det fortsatt bekymring for at mange anlegg fortsatt er i fare og kan måtte stenges, noe som vil få alvorlige konsekvenser for berørte beboere.

Den allerede prekære situasjonen viser tydelig at sykepleiesektoren i Tyskland må reformeres snarest. Økende kostnader, akutt mangel på kvalifisert arbeidskraft og press på anlegg utgjør utfordringer ikke bare for tilbyderne, men fremfor alt for menneskene som er avhengige av disse viktige tjenestene. Det gjenstår å håpe at egnede løsninger kan finnes før enda flere boliger må stenge dørene.