Reformasjon og medier: Hvordan trykking og sosiale medier forandrer verden

Reformasjon og medier: Hvordan trykking og sosiale medier forandrer verden

Sist fredag ​​fant det sted en spennende reformasjonsmottakelse i Martin Luther-kirken i Hameln, som trakk mange interesserte borgere. Superintendent Dr. Stephan Vasel åpnet arrangementet med en titt på de dyptgripende endringene som trykking og sosiale medier medfører i samfunnet vårt. Vasel la vekt på hvor avgjørende trykkpressen var for utdanningsbevegelsen og formidlingen av reformatoriske tekster. Mellom 1454 og 1500 ble det trykt imponerende 12 millioner bøker, noe som forårsaket en veritabel mediarevolusjon. Men det var også en mørk side: Trykkeriet innledet en av de mest brutale fasene i historien, som manifesterte seg i systematisk hekseforfølgelse, sterkt drevet av verk som Heinrich Kramers «Hexenhammer» fra slutten av 1480-tallet.

Selve boken ble, som vi nå vet, en nøkkelfaktor i den organiserte heksejakten som forfulgte rundt 90 000 mennesker mellom 1450 og 1750 og kostet rundt 45 000 mennesker livet. En studie fra Santa Fe Institute viser at trykkpressen i stor grad økte intensiteten og spredningen av disse forfølgelsene. Den plutselige, brutale bølgen av heksejakt var mye mer uttalt i denne perioden enn i tidligere århundrer, og manualen Malleus maleficarum ga klare instruksjoner om heksejakt.

Utfordringen med sosiale medier

Som en del av arrangementet snakket pastor Anne Mirjam Walter om kirkens relevans for yngre generasjoner i alderen 14 til 45. Hun baserte sine argumenter på en aktuell EKD-studie og presenterte det digitale prosjektet «BASIS:KIRCHE», som inkluderer rapporter på YouTube. En av de største utfordringene er at seerne ofte klikker seg bort fra religiøse emner, et fenomen drevet av sosiale medier-algoritmer. Løsningen kan ligge i å subtilt plassere meldinger som "elsk din neste" for å fange interessen til den unge målgruppen.

Et annet aspekt ved mottaket var diskusjonen om kunstig intelligenss rolle i samfunnsledelse. Viktigheten av å handle aktivt mot hatkommentarer ble understreket. Dewezet-sjefredaktør Thomas Thimm understreket at 2007 markerte et vendepunkt i medielandskapet med introduksjonen av iPhone. Likevel står media overfor nye utfordringer i dag: AI-forfalskninger utgjør trusler som falske nyheter eller stemmer som må tas på alvor.

Kritikk av sosiale medier

En spiss del av diskusjonen var hvordan man skal forholde seg til hatytringer, der Thimm foreslo å revurdere kommentarfunksjonene. Dette kan føre til at teknologiselskaper kontrollerer plattformene tungt og ilegger straffer. Oppfordringen til kildekritikk var et sentralt budskap i Thimms tale, der han tok til orde for at tillit til trente journalister fortsatt er avgjørende – «medium er tross alt ikke det samme som journalistikk». Arrangementet interesserte mange mennesker, og de besøkende utvekslet ideer entusiastisk om temaene som ble tatt opp ved barbord, for mye er opp til oss her: Hvordan former vi vår medieverden i dag og i fremtiden?