Hannovers IT-fagfolk redder truede klimaforskningsdata fra sensur!

Hannovers IT-fagfolk redder truede klimaforskningsdata fra sensur!

I en tid hvor vitenskap og forskning ofte er utsatt for politisk påvirkning, er IT-fagfolk fra Hannover i frontlinjen for å sikre data i faresonen. Den amerikanske regjeringen har annonsert planer om å spesifikt slette ubehagelig vitenskapelig innhold, spesielt innen klimaforskning og kjønnsstudier. Dette skaper en alarmerende situasjon for det vitenskapelige miljøet.

Micky Lindlar, en dedikert ansatt ved Leibniz informasjonssenter for teknologi og naturvitenskap (TIB) i Hannover, er forpliktet til å lagre disse dataene. Han og teamet hans klarer å redde verdifull vitenskapelig informasjon ved å åpne lenker til artikler og sikre dem. De har etablert et omfattende backup-system som nå inkluderer 2,7 millioner artikler fra arXiv-plattformen ved Cornell University. Disse dataene er avgjørende for fremtidig forskning.

Trusselen om sensur

Sensur, som den som utføres av Trump-administrasjonen, er ofte vilkårlig og påvirker ikke bare forskningsdata, men også vanlige søkeord som «kjønn» og «trans». Denne tilnærmingen har ikke bare betydning for politiske diskusjoner, men kan også få fatale konsekvenser for kjønnsspesifikk medisinsk forskning. I USA opplever stadig flere forskere at innhold forsvinner fra forskningsdatabaser uten forvarsel. Som Politikkside Watson rapportert er slettingsmetoden ofte rent ideologisk og man er tilbøyelig til å spørre: Hvor er den akademiske friheten?

TIB er ikke bare ledig, men har utviklet seg til å bli en sentral aktør i det internasjonale nettverket "Safeguarding Research and Culture". Dette nettverket omfatter flere hundre personer og institusjoner som jobber sammen for å sikre data. Lindlar fremhever viktigheten av dette frelserprosjektet, og sier det er avgjørende for fremtidige generasjoner å ha tilgang til usensurerte vitenskapelige data.

Den tekniske bakgrunnen

Det tok en kraftig datamaskin nesten ti dager å sikkerhetskopiere 2,7 millioner elementer. For å overvinne disse utfordringene har TIB ikke bare enorm lagringsplass - for tiden brukes 300 terabyte til langtidsarkivering - men også et gjennomtenkt system: de innsamlede dataene lagres i et "mørkt arkiv" og om nødvendig, det vil si ved sensur, konverteres til et "lysarkiv for å gi tilgang" i ordre.

I tillegg gjennomgår teamet nye artikler månedlig for å sikre at den nyeste forskningen er sikret. Dynamikken i infrastrukturen for sikkerhetskopiering av data vokser også stadig, noe som gir verdifull støtte for forskere.

I et ytterligere skritt søker to universiteter i Hannover og Universitetet i Oldenburg om finansieringsstatus neste høst. Dette kan ytterligere støtte arbeidet til TIB og dens ambisjoner om å beskytte forskning. Vitenskapsdepartementet og Volkswagen-stiftelsen har også utlyst finansieringsbeløp, noe som ytterligere styrker dette initiativet.

Ved å ta opp kampen mot sensur sender IT-fagfolkene ved TIB et tydelig signal for bevaring av akademisk frihet. Situasjonen viser at det ikke bare handler om data, men om det større bildet: selve vitenskapens fremtid.

De NDR har også tatt opp denne avgjørende utviklingen og gir et helhetlig innblikk i hvilke utfordringer forskerne står overfor. Vår vitenskapsverden trenger slike dedikerte fagfolk mer enn noen gang!