Rats on a Bat Hunt: En uventet kamp for å overleve!

Rats on a Bat Hunt: En uventet kamp for å overleve!

Biologer observerte et uvanlig skue i Segeberg Kalkberg-hulen. Ved å bruke infrarøde lamper og lysbarrierer kombinert med kameraer ble det dokumentert over 30 angrep fra brunrotter på flaggermus over en periode på fem uker. I 13 av disse tilfellene var angrepene dødelige for de små flygende pattedyrene, som ikke bare ble drept av rottene, men også tatt bort og spist scinexx rapportert. Det er ikke første gang slike hendelser er observert, da det også er funnet spiste flaggermuskadaver i Lüneburgs Kalkberg.

Brunrotta (Rattus norvegicus), opprinnelig hjemmehørende i Øst-Asia, har spredt seg over hele verden ved hjelp av mennesker og kan nå finnes på nesten alle kontinenter, med unntak av Antarktis. Denne gnageren har blitt spesielt etablert i menneskelige bosetninger og er kjent for å spise både plante- og dyremat. En spesiell evne til brune rotter er bruken av værhår som vibrasjonssensorer for å oppdage flaggermus selv i mørket, noe som er en ekstraordinær jaktstrategi.

Jaktstrategiene til brune rotter

Brunrotter bruker to hovedstrategier for å fange byttet sitt: de venter tålmodig ved inngangen til flaggermusens vinterplasser eller angriper raskt så snart flaggermusene hviler eller lander. Biologer anslår at disse rottebestandene i Segeberg dreper tusenvis av flaggermus hver vinter, noe som ikke bare er en bekymring for flaggermuspopulasjonene, men også potensielt utgjør en helserisiko for mennesker. Disse dyrene er vektorer av virus, og det er en mulighet for at rotter kan plukke opp patogener fra drepte flaggermus og frakte dem inn i urbane miljøer.

Selv om det foreløpig ikke er bevis for en akutt helserisiko, anses det som presserende å kontrollere rottepopulasjoner i byer og nær flaggermus. En målrettet tilnærming kan ikke bare beskytte truede flaggermuspopulasjoner, men også minimere potensielle risikoer for menneskers helse. Ifølge estimater kan en liten koloni på bare 15 brune rotter tære på 7 % av de rundt 30 000 flaggermusene som går i dvale i regionen, noe som ytterligere illustrerer omfanget av problemet.

En titt på den brune rotta

Den brune rotta kjennetegnes ved sin variable pelsfarge, som varierer fra skitten gråbrun til mørkebrun-svart. Den har en hode- og kroppslengde på 18 til 26 cm med en like lang hale og veier mellom 170 og 350 gram. Den formerer seg hele året og de kjønnsmodne dyrene føder mellom en og 15 unger. I sitt naturlige habitat bor de i skog og buskete områder, mens de i urbane miljøer ofte finnes i kloakk, søppelfyllinger eller til og med kjellere.

Dette viser på imponerende vis hvorfor beskyttelse av flaggermus og kontroll av brunrottebestanden er av stor betydning for et sunt økosystem. Ved å fortsette å overvåke situasjonen og iverksette passende tiltak, kan man oppnå en balanse mellom arter, til fordel for både flaggermus og mennesker i området.