Fagforeninger krever en endring i kollektive forhandlinger: Osnabrück står sammen for rettigheter!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Den 5. juli 2025 møttes 50 delegater i Osnabrück for å diskutere fremtidige fagforeningsprioriteringer og endringer i kollektive forhandlinger.

Am 5. Juli 2025 trafen sich 50 Delegierte in Osnabrück, um über zukünftige Gewerkschaftsschwerpunkte und Tarifwenden zu beraten.
Den 5. juli 2025 møttes 50 delegater i Osnabrück for å diskutere fremtidige fagforeningsprioriteringer og endringer i kollektive forhandlinger.

Fagforeninger krever en endring i kollektive forhandlinger: Osnabrück står sammen for rettigheter!

Konferansen til DGBs medlemsforbund, som samlet 50 delegater, fokuserte på viktige temaer og den fremtidige retningen i Osnabrück og området rundt. Under ledelse av Nicole Verlage, administrerende direktør i regionen Osnabrück – Emsland – Grafschaft Bentheim, ble det satt sentrale prioriteringer for de kommende årene. Styreleder for arbeidsformidlingen i Osnabrück, Tina Heliosch, deltok også på arrangementet i Haus Rahenkamp med en velkomsttale. Hun fremhevet fagforeningenes rolle som uunnværlige samarbeidspartnere på feltet arbeidsmarkedsforhold og fremhevet viktigheten av kompetanse.

Stefan Kurzel, styremedlem i DGB, fant klare ord da han fordømte den aktuelle politiske utviklingen. Trusselen fra høyreekstreme bevegelser skal ifølge ham ikke undervurderes. Han advarte sterkt om den mulige negative effekten av disse trendene på rettferdige arbeidsforhold og demokratiske prinsipper. Deltagerne på konferansen bestemte seg for å stå sammen bak kravet om endring av tariffforhandlinger og gå hardt til verks mot angrep på streikeretten og 8-timersdagen.

Valg og samhold for arbeidernes rettigheter

Nils Bielkone ble valgt til formann i bydelsforeningen, mens Lars Völkel tok over roret i bydelsforeningen. Begge kandidatene understreket sitt sterke engasjement for arbeidsfolks rettigheter i sine taler. Teamet er fast bestemt på å være en stemme for ansatte og høyt representere deres interesser.

I denne sammenheng er det viktig å nevne at streiker, spesielt innenfor offentlige tjenester som jernbane, barnehager og klinikker, kan ha vidtrekkende konsekvenser for allmennheten. Som understreket på DGBs nettsider, må arbeidsfolk ofte finne løsninger når fasiliteter som barnehager streiker eller tog slutter. Slike forstyrrelser bidrar til at kritiske helseoperasjoner kan settes i fare. Politiske røster etterlyser derfor lengre oppsigelsesfrister og obligatoriske voldgiftsprosedyrer, men fagforeningene ser på dette som en begrensning av streikeretten, som er nedfelt i grunnloven.

Juridiske rammer for streik

Som Haufe-plattformen forklarer i detalj, er det strenge lovkrav for en lovlig streik. Streiken må organiseres av en fagforening og må ikke bryte med noen juridiske forpliktelser som fredsforpliktelser. I tillegg skal det ta sikte på mål som kan reguleres av tariffavtaler og forholdsmessigheten skal opprettholdes. Spesielt på området offentlige tjenester er implementering av nødtjenester viktig, noe fagforeningene også respekterer. Dette betyr imidlertid ikke at arbeidstakernes rettigheter kan stå bak.

Dagens situasjon illustrerer nok en gang hvor skiftende tider er for ansatte og fagforeninger. Gitt utfordringene fra politiske strømninger og sosiale spenninger, er forpliktelsen til arbeidernes rettigheter fortsatt sentral for å sikre rettferdige og konkurransedyktige arbeidsforhold.