Fagforeninger på farten: fredskonferanse som et vendepunkt i Salzgitter

Fagforeninger på farten: fredskonferanse som et vendepunkt i Salzgitter

Som et tegn på forandring og solidaritet fant den tredje «Fagforeningskonferansen for fred» sted i midten av juli i den fullt besatte fagforeningsbygningen i Salzgitter. Organisert av Rosa Luxemburg-stiftelsen og IG Metall Salzgitter-Peine, tiltrakk arrangementet rundt 250 engasjerte unge deltakere på stedet, mens over 1000 interesserte fulgte strømmen. Denne konferansen ble sett på som et viktig sted for fagforeningsdebatt og veiledning, spesielt i tider da sosiale og samfunnsmessige spenninger øker.

Hovedtemaet for konferansen var den progressive militariseringen av samfunnet, som har økt de siste tre årene. Stadig flere uttrykte kritikk av reklamens påvirkning på hverdagen og de tilhørende konsekvensene for velferdsstaten. Ver.di-sjeføkonom Dierk Hirschel påpekte at finansiering av våpen har merkbare negative effekter ikke bare i utdanningsinstitusjoner, men også i offentlige tjenester. I et offerklima krever arbeidsgivere lønnskutt og utvidet arbeidstid, noe som øker bekymringen hos de ansatte ytterligere.

Konflikter og sosiale prestasjoner

Et sentralt tema var også diskusjonen om fordelingskonflikter og angrep på arbeids- og fagforeningsrettigheter. Konferansen viste at den økende trusselen om krig er et resultat av kapitalismens systemkrise. Ingar Solty fra Rosa-Luxemburg-Stiftung forklarte den komplekse krisedynamikken som strekker seg over ulike sosiale og økonomiske nivåer. Denne innsikten fremhevet behovet for at fagforeninger aktivt tar opp spørsmål om krig og fred.

Diskusjonene foregikk på tvers av partipolitiske grenser og viktigheten av en solidaritetsbasert fagforeningsstrategi ble påpekt for konkret å ta opp både krig og fred. Konferansen ble hyllet som en virkelig milepæl for fagdebatten om krig og fred og er ment å tjene som et utgangspunkt for videre regional diskurs. Faren for en tredje verdenskrig ble raskt advart og det haster med en fagforeningsbasert fredsbevegelse.

Et blikk inn i fagforeningenes historie

For bedre å forstå konteksten til de aktuelle diskusjonene, er det verdt å ta en titt på fagforeningenes historie. Etter at nasjonalsosialistene kom til makten 30. januar 1933, opphørte frie fagforeninger i Tyskland. Den påfølgende okkupasjonen av fagforeningsbygningene 2. mai 1933 av SA og SS-kommandoer førte til grunnleggelsen av den tyske arbeiderfronten, som kuttet den siste forbindelsen til de opprinnelige arbeiderorganisasjonene. Etter andre verdenskrig fikk fagforeninger lov til å bli stiftet igjen i Tyskland, noe som førte til grunnleggelsen av Det tyske fagforbundet (DGB) 1949 ledet.

Årene siden har vært preget av store prestasjoner: Lønnsøkninger, nedgang i arbeidstiden til 40 timer per uke og innføring av julepremie er bare noen få milepæler. Likevel, ifølge DGB, har antallet medlemmer gått betydelig ned siden 1991 – fra 12 millioner til 5,7 millioner i 2021. Denne nedgangen i medlemsmassen henger sammen med nedgangen i tradisjonelle industrisektorer og globalisering. Til tross for disse utfordringene er DGB fortsatt aktiv og kjemper for arbeidernes rettigheter.

Harmonien mellom aktuelle debatter og fagforeningshistorie viser hvor viktig det er å øke bevisstheten om sosial rettferdighet og fred. Utviklingen de siste årene viser tydelig at sosiale prestasjoner ikke er hugget i stein, og behovet for en sammenhengende strategi for fremtiden forblir ubestridt.