Kleists The Broken Jug skinner i ny prakt i Wilhelmshaven!

Kleists The Broken Jug skinner i ny prakt i Wilhelmshaven!

I hjertet av Wilhelmshaven bringer den nye hovedregissøren Nicola Bremer et friskt pust til teatret. Hun setter opp Kleists «The Broken Jug», en klassiker som ikke bare er dekket i Abitur, men som også fengsler publikum med originale detaljer. Det melder NWZonline, at produksjonen dreier seg om handlingen i 1800, en tid som gikk forut for moderne metoder for å sikre etterforskning og samle bevis.

Temaet persepsjon er sentralt, siden karakterene insisterer på sine helt egne versjoner av historien. For at publikum forblir uklare om hva som vil skje i finalen, opprettholder Bremer spenningen til slutten. Et slående element i produksjonen er den store, hvite kattepoten, som er portrettert av Sven Heiß og vekker oppsikt.

Fra smell til drama

Scenen overtas av et høyt smell og røyk, som griper publikum helt fra start. Delene av Corpus Delicti brukes til å lage dokken, podiet og registeret til dommer Adam (spilt av Stefan Faupel), som dukker opp med skader på hodet og refererer til en bisarr historie med en katt. For at publikum skal vite hva som står på spill, dreier rettssaken seg om Marthe Rulls (Aida-Ira El-Eslambouly) knuste kanne.

Midt i det juridiske kaoset prøver dommer Walter (Simon Ahlborn) og kontorist Licht (Félicien Moisset) å avklare situasjonen. Stykket utvikler seg ikke bare som en straffesak, men også som en romantisk kjærlighetshistorie mellom Eve Rull (Anne Weise) og Ruprecht Tümpel (Friedrich Steinlein).

En titt bak kulissene

Språket forblir tro mot Heinrich von Kleists stil, men karakterene får mer indre liv og dybde gjennom produksjonen. Seerne kan bli følelsesmessig knyttet til karakterene og oppleve utviklingen deres på nært hold. Med denne produksjonen viser Bremer ikke bare sine talentfulle regiferdigheter, men stimulerer også til refleksjon over menneskelige lengsler og relasjoner.

Interessen for forholdet mellom dramatisk tekst og teater er også diskutert i nyere studier. Som Milena Rolkas analyse tydeliggjør, har performance i drama blitt sett på som et vesentlig strukturelt prinsipp siden 1700-tallet. Dette perspektivet utfyller publikums vilje til å engasjere seg i forestillingen og gjenkjenne kompleksiteten i relasjonene som skildres. Königshausen & Neumann beskriver denne dramaturgien er avgjørende for å forstå Kleists verk.

Med denne kreative produksjonen av «The Broken Jug» viser Nicola Bremer at teater fortsatt er veldig populært i dag og kan tilby et rom for refleksjon over menneskeheten.