Nord-Sør skillet: Hvem bærer byrden til Bundeswehr i Tyskland?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Nord-Tyskland bærer hovedtyngden av rekruttering til Bundeswehr; økonomiske forskjeller former forsvarsstrukturer.

Norddeutschland trägt die Hauptlast der Bundeswehr-Rekrutierung; wirtschaftliche Unterschiede prägen die Verteidigungsstrukturen.
Nord-Tyskland bærer hovedtyngden av rekruttering til Bundeswehr; økonomiske forskjeller former forsvarsstrukturer.

Nord-Sør skillet: Hvem bærer byrden til Bundeswehr i Tyskland?

Bundeswehr står overfor store utfordringer, spesielt i sammenheng med den levde virkeligheten i Tyskland. Innen utgangen av 2027 planlegger Tyskland å sette opp en ny brigade i Litauen med 4800 soldater som skal utføre sine oppgaver på NATOs østflanke. Fokuset for rekruttering viser imidlertid et slående skille mellom nord og sør. Dette kommer frem av en aktuell rapport som undersøker opprinnelsen til soldater og understreker hvor ulikt forsvarsbyrden er fordelt på de forskjellige føderale statene. Det er imponerende 529 soldater per 100 000 innbyggere i Mecklenburg-Vorpommern, mens det bare er 188 soldater i Bayern og bare 105 soldater i Baden-Württemberg. Ting ser tilsvarende svakt ut i bystatene: i Berlin er det bare 118 soldater per 100 000 innbyggere, i Hamburg 175 og i Bremen 185.

En årsak til denne fordelingen kan ligge i de økonomiske forholdene i regionene. Ifølge Kettner Edelmetalle er det økonomisk svakere områder, spesielt i nord og øst, som bærer støyten av det nasjonale forsvaret. Her er tjeneste i Bundeswehr ofte det eneste karrierepotensialet. Sønner og døtre fra struktursvake regioner risikerer livet i oppdrag i utlandet, mens økonomisk sterkere områder som Sør-Tyskland, hvor mange store selskaper holder til, ofte bare gir et begrenset bidrag til å sikre forsvaret. Denne ubalansen reiser spørsmål om rettferdighet. I dagens verdenssituasjon, preget av krigen i Ukraina og trusselen fra Russland, blir ansvar for sikkerhet stadig mer aktuelt.

Oppgavene til Bundeswehr vokser

Oppgavene til Bundeswehr vokser ikke bare fordi nye tropper blir stasjonert i Litauen, men også på grunn av de stadig økende kravene. Forsvarspolitiker Roderich Kiesewetter uttrykker bekymring for effektiviteten av frivillig militærtjeneste og dens evne til å møte behovet for tilstrekkelig trente soldater. Studier indikerer at den nåværende arbeidsstyrken på 182 000 soldater skal økes til 260 000 profesjonelle soldater, og en reserve på 200 000 tidligere militærtjenestemedlemmer er planlagt. Men hvordan kan dette oppnås? Noen eksperter etterlyser mer sosial verdsettelse for soldater for å fremme rekruttering og sikre neste generasjon.

Ifølge DW er målet for Bundeswehr 203.000 soldater. En bekymringsfull trend viser imidlertid at til tross for økningen i antall søkere i 2024, vil én av fire personer forlate Bundeswehr i løpet av de første seks månedene. En årsak til dette kan være ønsket om oppdrag nært hjemmet, som ikke alltid kan oppfylles. Eva Högl, Forbundsdagens forsvarskommissær, understreker behovet for en fullt operativ Bundeswehr på det nåværende tidspunkt.

Handlinger som kreves for forbedring

Et sentralt punkt i diskusjonen er utstyret til Bundeswehr. Etter det raskt økende spesialfondet på 100 milliarder euro for å forbedre militære kapasiteter, som skjøt fart spesielt etter Russlands angrep på Ukraina, er det et betydelig behov for handling. Mens fokus har blitt flyttet til anskaffelse av raskt deployerbart utstyr som kampfly og stridsvogner, er det fortsatt en utfordring å tilby funksjonelt storskala utstyr og reservedeler.

Debatten om en eventuell obligatorisk tjeneste for ungdom bør heller ikke neglisjeres. Högl foreslår et "sosialt år" som kan gjøres både i Bundeswehr og i sosiale institusjoner. Dette vil kunne bidra til å skape nye muligheter for rekruttering og samtidig bidra til samfunnet. Tanken er å fremme samfunnsansvar og bedre integrere soldatene.

Situasjonen til Bundeswehr og fordelingen av soldater viser at en enda viktigere sosial diskurs er nødvendig her. Det gjenstår å håpe at de velstående regionene vil bidra med sin rettferdige del til det nasjonale forsvaret, og at byrden derfor blir mer rettferdig fordelt. For til syvende og sist handler det om alles sikkerhet.