Karin Prien: Pårørende forsvinner - en mørk skjebne!

Karin Prien: Pårørende forsvinner - en mørk skjebne!

Kiel, Deutschland - I den aktuelle debatten om migrasjon og geopolitiske utfordringer snakker Karin Prien, utdanningsministeren Schleswig-Holstein, raskt om sin egen erfaring. I et intervju forklarer hun at hun bare har en slektning i hjemlandet, mens hennes andre slektninger enten har blitt "drept eller emigrert". Dette personlige forholdet illustrerer effekten av migrasjon og konflikter på mange menneskers liv, som også vises i diskusjonen om migrasjonspolitikk i Tyskland. I offentlig oppfatning av Prien får tragedien til en slik skjebne en menneskelig dimensjon som ofte går tapt i politiske diskusjoner. Informasjon om dette finner du i en [artikkel av Spiegel] (https://www.spiegel.de/politik/karin-prien-meine-verweder-stweder- ost-aushert-a-db8e2d45-e0-48ab-9f1f64a38360).

Konteksten av Priens -uttalelser er spesielt relevant fordi Tyskland har blitt møtt med en rekke migrasjonspolitiske utfordringer de siste årene. En rapport fra Körber Foundation avslører at den ukrainske sekretæren i befolkningen generelt regnes som den største utenrikspolitiske utfordringen. I september 2023 uttalte 45 prosent av de spurte at krigen i Ukraina var hovedproblemet, mens migrasjonen bare ble nevnt av 31 prosent som et presserende tema. Disse tallene viser en økende bekymring for den geopolitiske situasjonen, men migrasjonsemnet er fortsatt sentralt for mange mennesker i Tyskland.

Migrasjon som et sosialt emne

Migrasjon har vært i fokus for offentlig debatt i årevis og har oppnådd nye dimensjoner gjennom forskjellige kriser, for eksempel borgerkrigen i Syria. Tyskland har mottatt mer enn en million flyktninger siden 2015, mens antallet asylsøknader i 2024, uten som fra Ukraina, var rundt 251 000. En betydelig nedgang på rundt 29 prosent sammenlignet med året før illustrerer den dynamiske naturen til dette emnet. Resultatet er en intensivering av debatten om asyl- og migrasjonspolitikk, spesielt i henhold til angrepene i Mannheim og Solingen, som ikke bare påvirker politikken, men også former velgerens atferd til mennesker i Tyskland.

Det politiske landskapet endrer seg: Alternativet for Tyskland (AFD) har oppnådd over 30 prosent ved statsvalg i Thuringia og Sachsen og kan oppnå opptil 20,8 prosent i neste føderale valg. En undersøkelse viser at 77 prosent av de spurte etterlyser en vending i migrasjonspolitikk, og over 90 prosent av AFD- og BSW -supportere er for en ny asylpolitikk, mens 65 prosent av SPD -supporterne representerer lignende synspunkter. Denne utviklingen har fått den føderale regjeringen til å reagere med økte deportasjoner og strammet grensekontroll.

Offentlige opinioner og fremtidige utfordringer

Befolkningen ser seg selv mer og mer på kapasitetsgrensen i forhold til inkludering av flyktninger. Med tanke på denne situasjonen snakker statistikk et klart språk: rundt 32 prosent av de spurte mener at flere avviste asylsøkere kan bli deportert. Samtidig krever kommunene støtte fordi mange innspillingsanlegg er overbelastet. Presset vokser og regjeringen må reagere på folks bekymringer og samtidig finne en human løsning for migranter.

EU bestemte seg også i 2023 nye asylregler som gir folk et lite utsikter til å holde seg tilbake til de ytre grensene. Dette skal hjelpe landene med høye flyktninger, som Italia og Hellas, til å bli lettet for overdreven byrder. Det er fortsatt viktig å finne europeiske løsninger i å håndtere flyktninger for å berolige opinionen og å utvikle en felles forståelse av utfordringene.