Bremerhaven: Million dollar-prosjektet undersøker rask tining av permafrost

Bremerhaven: Million dollar-prosjektet undersøker rask tining av permafrost

Alfred Wegener Institute (AWI) i Bremerhaven har lansert et spennende nytt prosjekt som vekker oppmerksomheten til klimaforskere verden over. Under navnet PeTCaT, forkortelse for «Rapid Permafrost Thaw Carbon Trajectories», er målet å undersøke fra oktober 2025 til september 2030 hvordan den raske tiningen av permafrost påvirker klimaet. Den ideelle organisasjonen Schmidt Sciences støtter dette banebrytende prosjektet med et finansieringsbeløp på rundt 10,4 millioner amerikanske dollar – det vil si rundt 8,9 millioner euro. Med AWI i sentrum samler prosjektet forskere fra USA, Canada, Sverige og Nederland for å møte utfordringene med global oppvarming.

Hvorfor er dette prosjektet så viktig? Arktis varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet, og mer karbon lagres i regionens frosne jord enn i atmosfæren – omtrent dobbelt så mye! Når permafrosten tiner frigjøres drivhusgasser som karbondioksid og metan, noe som destabiliserer klimaet ytterligere. Guido Grosse, prosjektleder, påpeker at tiningen av det øvre jordlaget skjer hver sommer, mens smeltelagene går dypere på grunn av langvarig oppvarming.

Forskningsmetoder og mål

Prosjektets metodikk er også bemerkelsesverdig. PeTCaT bruker fjernmåling og dyplæringsteknologier for å kartlegge brå tineprosesser i Arktis. Ved å samle inn prøver fra lokaliteter i Alaska, Canada og Finland vil nedbrytningen av organisk materiale og mengden karbon som slippes ut undersøkes. Et nytt datasett, inkludert satellitt-evalueringer og feltmålinger, blir opprettet for å bedre forstå interaksjonene i karbonsyklusen på det arktiske stedet.

Teamet av forskere planlegger å utvikle nye klimaprognoser. Disse er ment å hjelpe til med å forstå rollen til tining av permafrost i den globale karbonsyklusen og analysere effektene på det gjenværende CO₂-budsjettet. Hvordan fuktforholdene utvikler seg i Arktis er av sentral betydning. Simuleringer viser at fremtidig nedbør vil påvirke lokale forhold: mer CO₂ produseres i tørr jord, mens metan produseres i våtere jord.

En bedre forståelse av fremtiden

Forskere studerer intensivt de ulike faktorene som påvirker klimaet. En av utfordringene er kysterosjon, som resulterer i tap av om lag en halv meter kystlinje årlig i mange arktiske områder. Denne erosjonen påvirker ikke bare landskapet, men også karbonkretsløpet, ettersom CO2-nivåene på havoverflaten øker på grunn av erodert materiale.

Max Planck Institute for Meteorology jobber også med parallelle prosjekter for å bedre modellere de komplekse biogeokjemiske prosessene knyttet til permafrost. Eksperter fra et bredt spekter av institusjoner bidrar til å utdype kunnskapen om den arktiske regionen slik at fremtidige klimascenarier blir enda mer presise.

Samlet sett viser PeTCaT-prosjektet hvor viktig internasjonalt samarbeid og moderne teknologier er for å møte utfordringene med klimaendringer. Resultatene kan være avgjørende for både det vitenskapelige miljøet og beslutningstakere for å utvikle velbegrunnede tiltak for å håndtere forestående klimapåvirkninger. Dette er et stykke fremtidig forskning som er svært relevant ikke bare for Arktis, men for hele planeten.

Finn ut mer om prosjektet på T-Online, [AWI].