Leietak: Over 360 euro betalte for mye – leietakere kjemper tilbake!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Leietak: Det har regulert husleie i byer som Hamburg og Altona i 10 år. Aktuell utvikling og virkninger.

Mietpreisbremse: Seit 10 Jahren reguliert sie die Mieten in Städten wie Hamburg und Altona. Aktuelle Entwicklungen und Auswirkungen.
Leietak: Det har regulert husleie i byer som Hamburg og Altona i 10 år. Aktuell utvikling og virkninger.

Leietak: Over 360 euro betalte for mye – leietakere kjemper tilbake!

Fra 1. juli 2025 har husleietaket nå vært gjeldende i ti år, og debatten om det ser ut til å aldri ta slutt. Ordningen ble opprinnelig introdusert for å dempe husleieøkninger i stramme boligmarkeder, og ble nylig forlenget til slutten av 2029. Det er slik han rapporterer NDR at husleietaket gjelder spesielt i byer som Rostock, Hannover, Hamburg og de østfrisiske øyer.

Leietaket tillater at husleien for nyutleie maksimalt er 10 % over lokal referanseleie. I Hamburg kunne husleietaket brukes igjen siden 3. juli 2018, etter en kjennelse fra den regionale domstolen som erklærte den tidligere forskriften ugyldig på grunn av formelle mangler. En eksisterende regulering hadde tidligere utløpt 30. juni 2020, men Senatet reagerte raskt og forlenget husleiereguleringen med ytterligere fem år. Denne informasjonen kommer fra Hamburg.de.

Leietakere lider under høye priser

Mens husleiekontroller gir en viss beskyttelse, er leieprisene i mange byer fortsatt ublu høye. Christiane G. fra Hamburg betaler for eksempel 1500 euro i husleie for leiligheten sin i Altona. Denne summen er på over 20 euro per kvadratmeter – et klart brudd på husleietaket hvis du holder øye med husleieindeksen, som viser en lokal sammenlignbar leie på under halvparten for ditt område.

Niklas Wendeborn, derimot, var heldig: han kunne redusere husleien med 300 euro per måned og fikk også tilbake den overskytende husleien som var betalt de siste to og et halvt årene. Dette viser hvor viktig husleiekontrollen er for leietakere dersom de ikke ønsker å havne i en husleiefelle. Leieboerforeningen i Hamburg melder at det i snitt betales for mye 360 ​​euro i husleie per måned på grunn av brudd på regelverket. Rolf Bosse, administrerende direktør i foreningen, ser på husleietaket som et viktig virkemiddel, men etterlyser et sterkere oppsigelsesvern for leietakere.

Politiske stemmer om husleiekontroll

Det politiske landskapet på temaet husleiekontroll er like mangfoldig som det er kontroversielt. Mens den føderale regjeringen introduserte det gjeldende lovutkastet for å utvide husleietaket av CDU/CSU og SPD, og ​​det også ble støttet av Alliansen 90/De Grønne, avviste AfD og Die Linke tilsvarende endringer eller innstramminger. Sistnevnte kritiserte husleietaket som ineffektivt og ba om en reell husleiefrys.

De Forbundsdagen understreket at reguleringen ikke kan være en permanent løsning. CDU/CSU etterlyser mer nybygg for å få de stadig økende husleiene under kontroll, mens det fortsetter å heves stemmer for mer omfattende reformer og forbedringer i leiepolitikken.

En blandet konklusjon

Husleiekontrollen er fortsatt et spennende tema i tysk boligpolitikk. Til tross for deres introduksjon og nylige forlengelse til 2029, er det fortsatt mange spørsmål og usikkerhetsmomenter for både leietakere og utleiere. Kampen om boliger er langt fra over, spesielt i byer med stor etterspørsel. Husleietaket kan beskytte mange leietakere, men boligmangelen lar seg nok ikke løse alene, er også Torsten Flomm i Hamburg grunneierforening sikker. Uten nybygg og bedre rammebetingelser vil det være vanskelig å stabilisere markedet på sikt.