Hamburg bytter gjeldsbrems: En farlig kurs mot gjeld!

Hamburg bytter gjeldsbrems: En farlig kurs mot gjeld!

Den politiske bølgen skaper bølger i Hamburg: parlamentet i Hamburg godkjente en endring av gjeldsbremsen i førstebehandlingen. Dette satte et årlig strukturelt rom for ny gjeld på opptil 0,35 prosent av det tyske bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette skjedde onsdag med 104 ja-stemmer og kun 10 nei-stemmer. Flertallet av parlamentsmedlemmer, inkludert den rød-grønne koalisjonen, CDU og Venstre, støttet denne landemerkebeslutningen, mens AfD klarte motsatte seg den. Imidlertid ble det nødvendige to tredjedels flertall oppnådd, rapportert taxpayer.de.

Men hva betyr det for Hamburgs kasse? Kritikere som Hamburgs skattebetalerforening advarer mot denne uansvarlige avgjørelsen. De ser på det som en farlig systemendring som vil resultere i permanent gjeld. Foreningen er overbevist om at problemet ikke ligger i utilstrekkelige inntekter, men snarere i ublu utgifter. En titt på noen kostnadsintensive prosjekter som «Haus der Bürgerschaft», hvis leiekostnader over 30 år er estimert til 202 millioner euro, gjør dette klart. De ublu merkostnadene til kloakkslamprosjektet «Vera II» på over 100 millioner euro er også et tydelig tegn på den uheldige situasjonen byen befinner seg i. Videre ble Billwerder ungdomsfengsel 20 millioner euro dyrere, og Schwanen-kvarteret i Eppendorf doblet kostnadene fra 3,6 millioner euro til 7 millioner euro.

Den økonomiske situasjonen og dens konsekvenser

Denne utviklingen reiser spørsmål: Hvordan håndterer Hamburg sin økonomi? Kloakkslamprosjektet, Hamburg energinettverk, som kostet 4,3 millioner euro i stedet for de opprinnelige 2,6 millioner euro, og byggingen av det tyske havnemuseet, hvis kostnader er anslått til en halv milliard euro, er bare noen få eksempler på kostnadsberegninger som har gått ut av kontroll. I et tilleggsforslag vedtok parlamentet å bruke det nye økonomiske handlingsrommet spesifikt til investeringer i forskning, utdanning og teknologioverføring - en avgjørelse som ble støttet av 91 parlamentsmedlemmer, men sett kritisk på av 23.

Diskusjonen om gjeldsbremsen er ikke bare drevet av bekymringer om byens budsjett, men også av den pågående mangelen i inntekter, som forsterkes av den føderale regjeringens investeringsforsterker. Tilhengere av å lette gjeldsbremsen hevder at dette vil skape nødvendig økonomisk frihet for infrastrukturprosjekter og sosiale krav. Kritikere, derimot, advarer om farene ved ukontrollert vekst i utgifter, tap av budsjettdisiplin og de tilhørende konsekvensene for fremtidige generasjoner verbandsbuero.de rapportert.

Veien videre

I kjernen handler det om et grunnleggende spørsmål: Hvordan ønsker Hamburg å drive virksomhet i fremtiden? De eksisterende utfordringene til gjeldsbremsen og tilhørende finansstruktur må overvinnes. Høyt bpb.de Gjeldsbremsen ble innført for å hindre for mye nylån og har klare retningslinjer som gjør at staten kan ta på seg mer gjeld i vanskelige økonomiske tider. De sosiale, økonomiske og politiske sammenhengene er komplekse, og utfallet av denne debatten vil få vidtrekkende konsekvenser for Hamburg som forretningssted og for offentlige finanser.

Med andrebehandlingen av grunnlovsendringen satt til 16. juli, gjenstår det å se hvordan senatorer og borgere vil reagere på disse vidtrekkende endringene. En ting er sikkert: en viktig beslutning er i ferd med å finne sted i Hamburg.