Hamburg tør å starte på nytt: gjeldsbrems slapper av på investeringer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Hamburg planlegger grunnlovsendringer for å løsne gjeldsbremsen for å fremme investeringer i utdanning og infrastruktur.

Hamburg plant Verfassungsänderungen zur Lockerung der Schuldenbremse, um Investitionen in Bildung und Infrastruktur zu fördern.
Hamburg planlegger grunnlovsendringer for å løsne gjeldsbremsen for å fremme investeringer i utdanning og infrastruktur.

Hamburg tør å starte på nytt: gjeldsbrems slapper av på investeringer!

Et betydelig skritt mot å lette på gjeldsbremsen fant sted i Hamburg onsdag. Hamburg-borgerskapet stemte i første lesing for en grunnlovsendring som vil gjøre det mulig for forbundsstaten å utvide sitt årlige strukturelle omfang for ny gjeld til opptil 0,35 prosent av tysk BNP. Dette forslaget ble støttet med 104 stemmer, mens bare 10 parlamentsmedlemmer stemte mot det. Godkjenningen kom ikke bare fra den rødgrønne koalisjonen, men også fra CDU og Venstre. Bare AfD avviste vedtaket. Med denne avgjørelsen ble det nødvendige to-tredjedels flertall oppnådd for grunnlovsendringen, som det skal stemmes over igjen i en annen lesning 16. juli, som NDR report.

De planlagte endringene vil gjøre Hamburg i stand til å gjøre målrettet bruk av eksisterende økonomiske muligheter for investeringer. Finanssenator Andreas Dressel (SPD) var fornøyd med den konsensus som ble oppnådd og understreket at de nye mulighetene vil gjøre opptil 400 millioner euro tilgjengelig per år for investeringer i forskning, utdanning og teknologioverføring. I tillegg vil det komme 220 millioner euro årlig over en periode på tolv år, som vil bli gjort tilgjengelig fra et spesialfond på 100 milliarder euro. Dressel ønsker å sikre at disse midlene brukes fornuftig.

Et felles mål

Avtalen om å lempe gjeldsbremsen er ingen tilfeldighet. Dette tiltaket ble nødvendig etter at den tyske forbundsdagen bestemte seg for å endre grunnloven i slutten av mars. Denne endringen gjør det mulig for forbundsstatene å foreta årlige strukturelle lån uavhengig av den samlede økonomiske situasjonen, noe som er av stor betydning for Hamburg. Borgermesteren i Hamburg, sammen med fraksjonene CDU, SPD og Grønne, gjorde det klart at investeringene ikke skulle brukes til kortsiktige, konsumerende tiltak, men snarere skal forme fremtiden til byen, melder CDU Hamburg.

"Med nødvendig klarhet i reglene, vil vi også sikre Hamburgs økonomiske evne til å handle," sa Thilo Kleibauer (CDU). Milan Pein (SPD) la til at utvidelsen av infrastrukturen vil være av avgjørende betydning i de kommende årene. Grønn Dennis Paustian-Döscher understreket i denne sammenhengen viktigheten av å sette klimavern og utdanning i sentrum for investeringene. "Vi må finne en balanse mellom nødvendige investeringer og økonomisk ansvar," sa Paustian-Döscher.

Et blikk inn i fremtiden

Diskusjonen om gjeldsbremsen har skapt mange bølger i det politiske landskapet. Kritikere liker å se dem som en bremse på investeringer i en tid da massive investeringer i offentlig infrastruktur er nødvendig. Forskere som Prof. Dr. Salvatore Barbaro påpeker at gjeldsbremsen også har hatt tvilsomme effekter i sammenheng med de siste årene. Innføringen førte ikke til en merkbar økning i investeringene sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet. I tillegg oppsto det en viss skepsis til de positive effektene av disse restriksjonene på offentlig sektor, som f.eks Statens forskningsmelding presenteres.

Med den kommende reformen har Hamburg nå muligheten til å sette kursen mot en fremtidsrettet finansstrategi. Dersom vedtaket stadfestes i andre behandling 16. juli, vil det være en milepæl for byen og dens økonomiske makt i årene som kommer. Innbyggerne kan håpe at dette trinnet ikke bare vil gi muligheter for gjeld, men også en ny drivkraft for nødvendige investeringer og innovasjoner i hansabyen.