Alarmstemning i Mecklenburg-Vorpommern: Kommuner sliter med et underskudd verdt milliarder!

Alarmstemning i Mecklenburg-Vorpommern: Kommuner sliter med et underskudd verdt milliarder!

I Mecklenburg-Vorpommern overskygger pengekassene det kommunale økonomiske landskapet. Som NDR rapporterer, registrerer kommunene et alvorlig millionunderskudd, som i økende grad blir en sentral utfordring. Lave skatteinntekter, resultatene fra siste folketelling og økende kostnader har ført til en alarmerende trend: Etter åtte år med overskudd gikk lokale budsjetter i underskudd for første gang i 2023, med underskuddet som steg til forbløffende 280 millioner euro i 2024.

Thomas Beyer, formann i By- og Kommuneforbundet, slår alarm og etterlyser innstendig samtaler med delstatsmyndighetene. Dagens økonomiske situasjon beskrives som prekær. Det virker som om pengene er knappe, noe som betyr at mange byggeprosjekter må settes på vent og lokale myndigheter begynner å kutte ned på frivillige ytelser.

Stigende kostnader og fallende bevilgninger

Årsakene til denne bekymringsfulle økonomiske situasjonen er mange. Økende personalutgifter og høyere sosiale ytelser belaster kassen ytterligere, mens inntektene faller. Den nylige folketellingen avdekket også betydelig lavere befolkningstall, noe som har resultert i lavere bevilgninger. Nøkkelbevilgninger fra staten forventes å falle med en tredjedel – fra 1 019 euro per innbygger i 2024 til bare 756 euro i 2025.

For å kaste lys over dette, bør du vurdere den gjennomsnittlige bevilgningen per innbygger i Tyskland til å være 520 euro. I Lüchow-Dannenberg-distriktet får kommunene til og med den høyeste bevilgningen på 916 euro per innbygger. Disse midlene er avgjørende for den generelle finansieringen av administrative budsjettutgifter, mens kommunale inntekter hovedsakelig kommer fra lokale avgifter og skatter.

Rettigheter og søksmål for lokalsamfunn

Noen kommuner har allerede tatt søksmål mot de reduserte tilskuddene på grunn av folketellingen. Dette er en flertrinnsprosess der kommunene må justere økonomien. De løpende kostnadene for de gratis barnehagene, som ingenting har kostet foreldrene siden 2020, utgjør rundt én milliard euro årlig for stat og kommune.

Grevesmühlens ordfører Lars Prahler etterlyser også en reduksjon i byråkratiet og går inn for å innføre en avgift på 50 euro per barnehage- eller SFO-plass. Disse tiltakene vil kunne bidra til å få de økende kostnadene under kontroll, men debatten om de økonomiske rammene er langt fra over.

«Investeringsløfteren» som er lovet skaper også diskusjon, da man frykter at den kan skape nye skattehull. Kommunene står derfor overfor en vanskelig oppgave: balansegangen mellom nødvendige investeringer og etterlevelse av et anstrengt budsjett.

Den dramatiske økonomiske situasjonen i Mecklenburg-Vorpommern viser nok en gang hvor viktig balansert budsjettstyring er for kommunene. Dette gjør det klart at "det er noe på gang" for fremtiden til regionen, og delstatsmyndighetene er nå pålagt å være kreative for å snu ting.