Sveits presser på for fred: Armenernes retur i Nagorno-Karabakh kreves!

Sveits presser på for fred: Armenernes retur i Nagorno-Karabakh kreves!

I et betydelig skritt mot å løse den langvarige konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, ble en fredsavtale initiert i Det hvite hus signert i dag. Christian Solidarity International (CSI) var fornøyd med denne fremgangen og ber nå om implementering av det sveitsiske fredsinitiativet for Nagorno-Karabakh-regionen. Avtalen ble signert av Armenias statsminister Nikol Pashinyan og Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og markerer et vendepunkt i de to landenes anstrengte forhold. CSI ønsker denne avtalen, som ble til som et resultat av intensiv diplomatisk innsats i regi av USAs president Donald Trump, hjertelig velkommen. Dr. John Eibner, president for CSI, gratulerte Trump med sin meklingssuksess.

Over 120 000 fordrevne armenere venter på retur til hjemlandet, og det sveitsiske initiativet krever at denne returen skal være en integrert del av en stabil fredsplan. Samtidig har det sveitsiske parlamentet gitt regjeringen mandat til å organisere et fredsforum mellom Aserbajdsjan og representanter for folket i Nagorno-Karabakh. Medpresidentene for det sveitsiske fredsinitiativet, Stefan Müller-Altermatt og Erich Vontobel, understreket at varig fred ikke kan oppnås uten at armenerne vender tilbake.

Bakgrunnen for fredsprosessen

Møtet i Det hvite hus der fredsavtalen ble undertegnet samlet ikke bare de to statsoverhodene, men også et betydelig strategisk skritt mot opprettelsen av en ny handelsrute, "Trump-ruten for internasjonal fred og velstand" (TRIPP). Denne ruten er ment å gi Aserbajdsjan tilgang til sin Nakhichevan-eksklave gjennom armensk territorium, og de første forhandlingene om dette forventes å starte neste uke. Trump kalte dette øyeblikket et historisk skritt og understreket at de «endelig hadde sluttet fred».

Aliyev kalte dagen et skritt mot «evig fred i Kaukasus», mens Pashinyan kalte avtalen en «betydelig milepæl». Disse forklaringene står i kontrast til spenningene som fortsatt råder. Til tross for avtalen er det fortsatt ingen endelig fredsavtale mellom de to landene, og Armenias innenrikspolitiske situasjon er fortsatt spent. Pashinyan er kontroversiell og Aserbajdsjan fortsetter presset på Jerevan, inkludert å kreve konstitusjonelle endringer.

Regionale svar og utfordringer

Konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan har historiske røtter som går tilbake til Sovjetunionens sammenbrudd. Nagorno-Karabakh, som tilhører Aserbajdsjan under folkeretten, ble kontrollert av etniske armenere frem til høsten 2023. Etter at Aserbajdsjan gjenerobret det, flyktet over 100 000 mennesker fra regionen. Aserbajdsjan kan stole på militær overlegenhet og støtte fra olje- og gasseksport så vel som Türkiye og Russland.

Utsiktene til den nye korridorruten har lenge vært kontroversielle, men den nye avtalen har som mål å fremme konfliktfri handel i regionen. Dette trekket blir også sett på som et forsøk fra USA på å konsolidere sin geopolitiske innflytelse, mens Russland, Armenias tidligere beskyttende makt, ser på avtalen som et strategisk nederlag. Iran reiser bekymring for mulige territorielle konsekvenser. Gisseltaking er fortsatt et annet stort problem, ettersom flere dusin armenske fanger forblir fengslet i Aserbajdsjan.

Oppsummert gjenstår det å se hvordan den politiske utviklingen i de kommende ukene og månedene vil påvirke freden i regionen. Med et tydelig fokus på returprosessen til fordrevne armenere og stabilitet i fred, gjenstår mye å gjøre. Som CSI understreker, kan stabil fred og positiv utvikling bare oppnås hvis det tas konkrete grep.

Ytterligere detaljer om dette emnet finnes i rapportene fra Presseportal og SRF.