Sveits lanserer fredsinitiativ for retur av Karabakh-armenere

Sveits lanserer fredsinitiativ for retur av Karabakh-armenere

Hva skjer i Sør-Kaukasus? Dette spørsmålet berører for tiden ikke bare politikk og diplomati, men også mange mennesker som har flyktet fra regionen og ønsker å returnere. Det er for tiden forsøk i Sveits for å opprette et fredsforum for Nagorno-Karabakh-armenerne som er fordrevet av Aserbajdsjan. Dette ble initiert av forskjellige sveitsiske parlamentarikere, og støtten til initiativet vokser, som presseportal.ch rapporterer.

Nasjonal rådmann Erich Vontobel (EDU, ZH) har oppfordret den føderale regjeringen til å ta en mer aktiv rolle i å skape et internasjonalt fredsforum. Målet: å fremme en åpen dialog mellom Aserbajdsjan og representantene for de rundt 100 000 fordrevne Karabakh-armenerne. I denne sammenheng advarte Vontobel om at Sveits, som depositarstat for Genève-konvensjonene, ikke kunne stå passivt. Forbundsrådet på sin side blir kritisert av Coalition Suisse Internationale (CSI) for sine "motløse signaler" angående gjennomføringen av parlamentariske mandater.

Fredsforum: En stråle av håp for rhinlendingene?

Etableringen av «Sveitsisk fredsinitiativ for Nagorno-Karabakh»-komiteen i slutten av mai 2025 av 19 medlemmer av National and Council of States ble sett på som et viktig skritt for å fremme tilbakeføringen av den fordrevne befolkningen. Administrerende direktør i CSI, Simon Brechbühl, understreker at utvisning av kristne armenere ikke bare er et humanitært anliggende, men også et folkerettslig spørsmål. Spørsmålet om retur er en sentral bekymring ikke bare for de som er berørt av konflikten, men også for hele det internasjonale samfunnet.

Støtten til Fredsforumet overskrider politiske leire. For eksempel støttet nasjonalrådmann Nicolas Walder (Greens, GE) forslaget, som må fremmes 19. september 2024, og refererte til vennskapet med den armenske befolkningen. I tillegg understreket forbundspresident Viola Amherd behovet for å beskytte rettighetene til hjemvendte i samsvar med internasjonal lov, noe som ytterligere understreker de presserende oppfordringene til Sveits sin aktive deltakelse i forhandlingene.

Status quo og utsikter

Så langt har Aserbajdsjan ikke vist noen vilje til å samarbeide med tilbakekomsten av Nagorno-Karabakh-armenerne. Brechbühl varsler en mulig eskalering dersom dette ikke blir tatt hensyn til. Utvisningen av 120 000 Karabakh-armenere høsten 2023 blir ansett som et alvorlig brudd på internasjonal humanitær rett. Men flertallet av stemmene fra nasjonalrådet viser at det er en vilje i sveitsisk politikk til å ta ansvar og fokusere på fred og dialog.

Kaukasus-konflikten, hvis røtter ligger i sovjetisk nasjonalitetspolitikk og vilkårlig grenseavgrensning, viser internasjonale organisasjoners manglende evne til å handle i tide. Det er nettopp dette som gjør det nåværende initiativet for Sør-Kaukasus desto viktigere. Hvis Sveits oppretter et forum, kan dette være et første skritt mot en fredelig løsning som tar hensyn til de hjemvendtes behov. Politisk vilje og dialog kan til syvende og sist bygge broer som muliggjør retur og fred. Det gjenstår å se hvordan denne utviklingen vil slå ut.