Merkel oppfordrer til diplomati: Tyskland må bli fredelig!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Angela Merkel snakker om NATOs mål, militær styrke og diplomati i Ukraina-konflikten 2. juli 2025 i Schwerin.

Angela Merkel äußert sich am 2. Juli 2025 in Schwerin zu NATO-Zielen, militärischer Stärke und Diplomatie im Ukraine-Konflikt.
Angela Merkel snakker om NATOs mål, militær styrke og diplomati i Ukraina-konflikten 2. juli 2025 i Schwerin.

Merkel oppfordrer til diplomati: Tyskland må bli fredelig!

På gårdsplassen til Schwerin slott kommenterte Angela Merkel nylig viktige geopolitiske spørsmål som for tiden påvirker Europa og verden. Under tittelen «Peacefulness» deltok hun i paneldiskusjonen som diskuterte den russiske krigen mot Ukraina og konfliktene på Gazastripen. Det ble klart at Merkel tar tydelig avstand fra forsvarsminister Boris Pistorius, som understreker behovet for at Tyskland skal bli «krigsklare». [NDR](https://www.ndr.de/nachrichten/mecklenburg-vorpommern/merkel-wir-muessen-friedenstuechtig- Werden,merkel-3662.html) rapporterer at Merkel motarbeidet at Tyskland godt kan trenge militær styrke, men fokus bør være på en "fredsorientert" orientering.

I sin tale understreket hun viktigheten av diplomati for å løse konflikter og motvirke aggresjon. – Samtaler med Russland er nødvendige for å få slutt på krigen, sa eks-kansleren. Hun påpekte at avskrekking og diplomatiske kontakter er de beste alternativene for å forhindre angrep. Dette kommer i sammenheng med nye NATO-mål som krever en økning i forsvarsutgiftene til opptil 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2035, en plan som også har støtte fra land som Polen og Litauen, men som blir møtt med skepsis fra andre medlemsland, som Belgia og Spania, som ser de målrettede utgiftene som for høye. BR

Kritikk av militære strategier

Merkel uttrykte også bekymring for konfliktene i Midtøsten. Hun beskrev Israels militære handlinger i Gaza-krigen som «harde» og «hardhjertede», i sterk kontrast til Hamas sine allerede dokumenterte grusomheter. Merkel er empatisk til protestene i Israel som krever våpenhvile og stiller spørsmål ved effektiviteten av Israels militærstrategi. I denne sammenhengen var det også merkbart at hun på ingen måte angrer på beslutningene hun tok i flyktningpolitikken for ti år siden. Hun gjorde det klart at misnøye med denne politikken ikke skal gi rom for fremmedfrykt. ZEIT

Et spesielt bemerkelsesverdig aspekt var Merkels gjennomgang av nedgangen i Tysklands forsvarsutgifter de siste to tiårene. Etter deres syn var denne nedgangen et "fredsutbytte" som ikke skulle sette utviklingen av de nye føderale statene i fare. Likevel anerkjenner hun dagens situasjon som et vendepunkt. Hun beskriver NATO-statenes avtale om høyere utgifter som logisk og nødvendig på grunn av den betydelige trusselsituasjonen som har utviklet seg etter Ukraina-konflikten.

Merkel og Europas fremtid

Angela Merkel, som var den første kvinnen og østtyskeren til å overta kanslerembetet og regnes som en av de mektigste kvinnene i verden, er fortsatt en definerende skikkelse ikke bare i hjertet av tysk politikk, men også i globale dialoger. Deres klare posisjonering når det gjelder militær styrke og diplomati kan bidra til å forme den nødvendige politiske kursen for Tyskland og Europa i disse usikre tider. Nå gjenstår spørsmålet: Hvordan vil det internasjonale samfunnet svare på Merkels oppfordring om "fredsskaping" og hvilke skritt vil bli tatt i de kommende månedene?